Slik er det vel også ofte, med dagens nyhetsbilde som vi får innover oss om vi da velger å bruke tid på enten det måtte være aviser, radio eller tv., ja for ikke å snakke om Internett. En kombinasjon av alt dette gjør at vi kan få inn en god del nyheter, i det minste begivenheter med dramatikk. Slik som situasjonen i India og ikke minst det som skjer i Bankok.

Nå er det nå ikke bare den type nyheter som vi flommes over av, det er vel i langt større grad kjendisstoffet som ofte dominerer, hva gjelder de sentrale Internett avisene, slik som VG, Dagbladet, Nettavisen, for kanskje å nevne de mest sentrale. Ikke det, Aftenposten er heller ikke helt borte vekk hva gjelder den type stoff, men vi må vel si at de tre førstnevnte dominerer i langt større grad kjendisfloraen.

Så sexy har du ikke sett Britney, f.eks. i et oppslag fra VG. Bare et av mange eksempler på den type oppslag, nå også i små videoinnslag. Avisenes muligheter til å bruke andre presentasjonsmuligheter enn ren tekst, har jo Internett bidratt til. 

Nå kan det vel sies at noe av dette kjendis stoffet kan være av interesse, spesielt når det knyttes mot akutaliteter i forbindelse med tv-sendinger, men mye av dette er vel strengt tatt langt fra like interesant for det store flertall. Selv om vi, nok kanskje lar oss friste til å lese noe av dette, så er det kanskje som kun tidsfordriv å regne, i ren mangel på noe annet. 

Uansett vi får ett innblikk i verdens begivenheter på godt og vond, i stor skala om enn kanskje ofte noe ensidig presentert. Vårt kritiske blikk blir kanskje mer eller mindre svekket, eller vi forholder oss til det med en overfladisk holdning. Det blir liksom litt for mye av det gode.

Det som skjer i mange tilfeller er så fjernt, rent geografisk at det er vanskelig å forholde seg til det, selv om, via de ulike mediakanalene gjør at vi får det veldig nært innpå oss, såvel tidsmessig som geografisk. Rent følelsesmessig reagerer vi og kanskje også på en måte, sterkere, fordi det blir så visuellt nært, likevel rent fysisk veldig fjernt.

På den måten gjør det noe med oss, vi reagerer og kanskje sogar forstyrrer det nattesøvnen, vi blir urolige og lar oss påvirke, til tross for at dette skjer på den andre siden av kloden.

Kanskje var det enklere før i tiden når mye av dette var langt, langt borte både for øye og sinn. Ja, vi fikk ikke vite noe, om vi fikk vite noe, før lenge etterpå? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Akkurat det var jo ikke noe som jeg hadde erfart som typisk norsk, men denne gangen så fikk jeg også anledning til å erfare noe tilsvarende. Det vil si de sto ikke å ventet til de var sikre på at jeg fikk haik videre, men hvertfall kjørte meg så langt at det skulle bli enklene for meg å komme på rett kurs.

Så da sto jeg her, i sentrum av Stjørdal, utenfor en bensinstasjon., og skulle da videre mot svenskegrensen langs det som idag er E 14. Akkurat her hadde jeg vært et knapt halvt år tidligere, da under helt andre omstendigheter enn denne gangen. Omtrent med like lite penger som denne gangen, men litt mindre planlagt for å si det slik. Den historien endte jo opp med ti dager i kakebu på Haakonsvern, ti dager som var fylt med mye kreativitet og skaperglede. Jeg laget i løpet av de dagene den største tusjtegningen jeg noen ganger har gjort, så vel før som senere, og solgte den til en av offiserene som hadde med kakebua å gjøre. I tillegg skrev jeg mitt første leserinnlegg i VG. For å si det kort det var vel den beste tiden jeg hadde under min tid i marinen, men det er en helt annen historie.

Nå var planen – som den gangen – å komme seg over grensen til Sverige og så derfra videre nordover. Jeg hadde som siktemål og komme meg ned til Sundsvall og derfra følge veien nordover mot Bottenviken og inn i Finland. Da følge dagens E4 nordover fra Sundsvall. Sist gang jeg hadde vært i Sundsvall måtte være sommeren 1965, da vi reiste fra Rustefjelbma i Tana og sørover til Stathelle i Telemark. I en slik Folkevogn boble med delt bakrute, en bil som min onkel (stefar) solgte senere for sytten kroner og treogseksti øre og fikk to kilo appelsiner på salget.

Jeg hadde fått forslag om at jeg kunne prøve å høre med trailersjåfører som stoppet for å fylle bensin om det ikke var mulig å sitte på videre, noe jeg synes ikke var så dumt forslag. Så som sagt så gjort, jeg spurte den første trailersjåfør som hadde stoppet for å fylle besin og faktisk så var det ikke nei i hans munn.

Jeg kunne sitte på med han til Sundsvall, men ikke lengre for da skulle han i en helt annen retning. Det ble noen timers kjøring, og det var jo allerede langt ut på dag da jeg jeg kom til Stjørdal, så det var kveld før vi var i Sundsvall og jeg ble satt av på en ukjent sted for meg.

Var noe usikker på hvordan jeg skulle ta meg fram videre, og prøvde å orientere meg videre, og kom opp i et område med eneboliger langs veien. Ikke akkurat den veien som jeg skulle videre nordover. Kaldt var det og det gikk ikke særlig fort framover. Øynet heller ikke noen større muligheter for at jeg skulle komme noe lengre den dagen, så jeg begynte å peile ut etter et sted hvor det var mulig å få nattehvile.

Det så sparsomt ut, og det var over midnatt så de fleste hadde gått til ro for natten. Ikke det jeg følte meg ikke akkurat lysten på å bare ringe på og si her er jeg, har dere en seng ledig. Hadde lite peiling på gjestfriheten i Sverige bortsett fra hvordan han som kom for å høre om ikke de kunne komme på semester til Ester, hvorpå det ble en noe enveis dialog og Ester var ikke lysten på å få hjemmet fullt av sommergjester, med en hel ungeskokk i hælene. Kanskje for flere dager, sogar uker, helt uanmeldt.

Til slutt øynet jeg en vag mulighet, som var vært å forsøke eller besiktige, og det var inne i en hage hvor det sto en liten dokkestue. – Kunne det være noe til overnattingssted? lurte jeg på. Bedre enn ingenting, tenkte jeg og jeg vandret stille og rolig til stua og fant ut at døren ikke var låst. Store plassen var det ikke der inne, men det var såpass at jeg fikk kveilet meg inntil veggen, i en noe ubekvem liggestilling. Ikke var det noe der å ha over seg, men jeg brukte skulderveska som hodepute og dro parkasen godt rundt meg.

Kunne ikke ha sovet lenge, kanskje bare døst av litt, vanskelig å bedømme tiden. Uansett jeg følte meg gjennomfrossen og fant ut at det var kanskje lurt å få bevegd meg litt, for å få blodsirkulasjonen i gang igjen. Så sagt, så gjort, men til min store forskrekkelse så oppdaget jeg at jeg ikke klarte å stå på det ene beinet, det verket slik…. hva gjør jeg nå? tenkte jeg fortvilet.

 Del VIII: Den gamle garasjen…

Jeg måtte holde meg til noe for det var ikke mulig å trå på bakken med den venstre foten, uten det jog smerter gjennom foten og opp til hofta. – Det var den turen, tenkte jeg, fortvilet! Med noe over åtte kroner i kontanter var jo ikke mye å greie seg med, om en ble stående der uten å komme videre. Selv om dette var i 1973, så rakk ikke de kronene langt, og i tillegg i Sverige, men noen få norske kronestykker. Kaldt var det også, så dette så håpløst ut.

Måtte bare vente å se, om det ikke skulle gå over, de værste smertene. Forsiktig prøvde jeg gjentatte ganger og greide etter hvert å karre seg meg noen meter bortover. Vondt var det, men det gikk sakte framover. Hva hadde egentlig skjedd? Ikke hadde jeg falt, eller på andre måter fått et slag foten eller hofta. Det var jo ikke mye å falle inne i den lille dukkestua. Det var nok kulden som hadde fått tak i hofta og foten, på en eller annen måte.

Fortsatt i dag kan jeg få tilnærmet samme smerter i den samme foten, så noe skjedde den gangen i januar 1973. Smått om senn så fikk jeg hinket meg bortover veien, etter å ha tatt flere pauser. Den værste smerten gav seg, selv om det ikke var noe behagelig å hinke på den måten, så trøstet jeg med at framover gikk det da.

Det begynte etter hvert å lysne av dag og jeg kunne bedre orientere meg hvor i landskapet jeg var, og fant ut etter hvert hvordan jeg ville greie å komme meg ned på en hovedvei som førte meg videre nordover. I de veiene og gatene jeg vandret var det ikke så store muligheter å få haik videre nordover, så løsningen var å komme seg inn på hvoedveien nordover.

Tiden gikk og til slutt kunne jeg stille meg opp ved veikanten på E4, og rekke ut tommelen i håp om at det var noen som ville stoppe. Heldigvis skulle det ikke ta lange tiden før jeg fikk haik med en mann som kom kjørende fra Göteborg og skulle nordover til Finland. En hyggelig kar som forbarmet på denne karen som hadde begitt seg ut på denne våggale reisen så og si tomhent, nordover til Finnmark. Det ble middag på turen og etter noen timer passerte vi grensen mellom Sverige og Finland ved Haparanda, og fortsatte videre i retning Rovaniemi. Nå skulle jeg videre nordover, og vi skilte lag der veiene skilte seg og jeg fortsatte videre nordover til fots.

Det hadde blitt kveld igjen og jeg fikk haik med noen noen få kilometre og ble satt av på en øde strekning med noen få hus. Muligheten for å få haik videre anså jeg som lite sannsynlig, så sent på kvelden. Måtte heller prøve å finne ly for natta, spørsmålet var bare hvor?

Det gikk noe lettere å gå, om jeg enda kjente at foten ikke var helt god. Studerte den ene gården eller huset jeg passerte, om det var et uthus, en låve eller noe sånt som det lot seg å søke ly for natta. Det var mørkt ellers i de fleste husene., klokka hadde passert midnatt.

Der framme så jeg et hus med en garasje, det vil si et uthus som ble sannsynligvis brukt som garasje. Døren ble holdt igjen med en stor planke som gikk på tvers foran de to dørportene. Tenkte at hvis jeg nå skulle bli sett så kunne jeg så godt finsk på den tiden at jeg skulle da kunne forklare situasjonen om de lurte på hva for et menneske som var på vandring nattetid.

Det var helt stille og jeg løftet fra stokken som holdt dørene igjen, og åpnet den ene døren på gløtt. I mørket kunne jeg se det sto en gammel stasjonsvogn, bedre enn ingenting, tenkte jeg selv om det nok ikke var særlig varmt der inne, var det bedre enn ingenting.

Jeg plasserte stokken slik at den ville falle på plass når jeg skjøv dørportene igjen. Da ville ingen se at noen hadde åpnet porten, tenkte jeg.

Det var helt mørkt inne i garasjen eller uthuset, men etter hvert vente jeg meg til mørket og kunne se sånn noenlunde.

—-
Plutselig så våknet jeg, vet ikke av hvilken grunn, alt var svart rundt meg og jeg prøvde å reise meg, men det bare buttet imot. Jeg fikk panikk, og forsto ikke hvor jeg var eller hva som hadde skjedd. Fullstendig panikk, fikk knapt nok strakt ut armene framfor meg, men ellers var det noe som stoppet bevegelsene i mørket!

Hva hadde skjedd, hvor var jeg?

Del IX: Stengt inne i garasjen… 

Det var totalt mørkt rundt meg og det sto helt stille, for jeg ante ikke med engang hvor jeg var og hva hadde skjedd. Jeg følte at noe måtte ha skjedd og her våknet jeg, innestengt i et eller annet. Etter en stund begynte jeg å ane hvor jeg var, at jeg hadde kommet meg inn i garasjen og lagt meg så bak i stasjonsvognet for å sove. Smått om sen begynte jeg å vende meg til mørket og fikk krabbet ut av bilen, for å orientere meg bedre.

Enda var det ikke begynt å bli lyst ute så det måtte være natt eller ganske så tidlig på morgenen. Det var kanskje best å komme meg ut av garasjen før folk begynte å våkne. Var ikke nødvendig å lage for mye styr for at jeg hadde lagt meg til i en fremmed garasje i de finske skoger, et sted nord for Rovaniemi. Jeg førsøkte å åpne de to portdørene men det lot seg ikke gjøre. Var da jeg kom på at jeg hadde latt stokken som holdt dørene igjen hadde falt på plass og stengte dørene utvendig.

Hva skulle jeg gjøre nå? Nå som jeg forsto at jeg var innestengt og hadde et stort problem foran meg, for enkelt skulle det ikke bli å få løftet stokken som holdt dørene igjen. Jeg fikk bare så vidt en liten gløtt i døra, men ikke nok til å få handa imellom og løftet stokken vekk. Det måtte finnes andre muligheter. Jeg hadde samekniven og kunne prøve å bruke den til å løfte stokken med. Så gjort, men uten at det lot seg gjøre. Stokken var altfor tung. Var det noe annet jeg kunne bruke?

Begynte å lete i garasjen om det var noe som kunne brukes og fant etter en stund et langt tau. Hvis jeg fikk lirket tauet rundt stokken og overdørene så skulle det være mulig å dra stokken vekk med tauet. Problemet var bare hvordan jeg skulle lirke tauet rundt stokken når det ikke var mulig å få hendene imellom dørsprekken. Det var ikke annet enn å forsøke, og ved hjelp av samekniven fikk jeg etter mange forsøk lirket tauet en gang rundt stokken og nå kunne jeg med kniven førte tauet over dørene og så prøve å presse stokken oppover ved hjelp av tauet.

Det hele tok sin tid, men da jeg hadde fått tauet over dørene dro jeg til så godt det lot seg gjøre og jeg kjente at stokken på utsiden løftet seg og jeg kunne slippe den ned på bakken. Jeg skjøv den ene døren til side og garasjen eller sjåen fyltes med lys utenfra. Det hadde så smått begynt å lysne, men var helt stelle utenfor. Litt lengre til siden for garasjen sto bolighuset, mørklagt. Jeg la tilbake tauet der jeg hadde funnet det og puttet samekniven tilbake i slira og putten den ned i skulderveska, tok den på skulderen og gikk ut.

Det var ikke mange meterne til veien som gikk forbi huset og jeg lukket dørene igjen og satte stokken på plass. Gikk ned til veien og begynte å vandre nordover, i håp om at jeg skulle få haik videre, en eller annen gang.
 

Overnatting i Lappland… 

Her fortsetter jeg min historie fra januardagene i 1973 da jeg haiket fra Høvik i Bærum med underkant av 20 kroner i reisepenger og dro nordover til Rustefjelbma i Tana kommune i Finnmark. En tur som tok meg knapt en uke…

Kanskje jeg var inspirert av min onkel Franz Oskar Hildonen som på tyvetallet engang vandret sammen med forfatteren og redaktøren Carl Søyland (1894-1978) som var redaktør for Nordisk Tidende fra 1940 – 1963, iflg. Wikpendia, skrev bl.a. boken "Langs landeveien" (1929) som forteller om hvordan de to loffet seg igjennom USA’s stater på den tiden. Hvor de hoppet på godttog eller vandrer langs landeveien, haiket og kom seg framover, sakte men sikkert.

Jeg er nå kommet så langt som at jeg har passert Ivalo og Inari, og har begynt så smått å gå videre nordover langs veien ut av Inari og i retning Norskegrensen, hvor det er to muligheter, den ene over Karesuando og inn til Karasjok og den andre veien videre nordover og til Utsjoki og Nourgam og inn i Tana kommune, gamle Polmak kommune. Jeg har valgt å følge veien mot Utsjoki, har begynt så smått å gå i den retningen.

Det typiske vintermørke og mørketiden er på emming, men fortsatt begynner det så smått å bli mørkt fra tolv og utover og på ettermiddagen er det så og si nattemørkt. Ikke er det gatelys eller annen belysning å se, der jeg vandrer nordover, med tunge gran og furutrær på begge sider av veien. Ennå hviler den tunge skogen, for landskapet går over i mer åpent terreng og vidda trer fram mot horisonten. Den tunge skogen og mørket virker truende, og jeg tenker kan det være bjørn og ulv i disse øde traktene, hvor du ofte må gå flere kilometre, ja, mil før du ser et hus.

For sikkerhetskyld har jeg festet slira til samekniven i beltet så samekniven ligger trykt og lett tilgjengelig i tilfelle noe vilt skulle komme overraskende på meg. Hvorvidt en slik kniv er til hjelp om en skulle bli angrepet av en bjørn, ja, det er ikke godt å vite, men jeg føler en viss trygghet, tross alt.

Jeg har gått noen kilometre og det har ikke vært en bil å se, hverken i den ene eller andre retningen, men langt der fram kan jeg skimte noen som beveger seg imot meg. Det er ikke godt å si hva det er, men mest sannsynlig et menneske, etter bevegelsene å bedømme. Jeg tar et godt grep rund slira til samekniven i tilfelle det kan være noe annet.

Det som jeg har foran meg kommer nærmere og nærmere og trer tydeligere fram og det viser seg å være en eldre, kortvokst same som kommer meg i møte. Jeg stopper han og spør på finsk, som jeg håper han forstår om det er langt til folk, nærmeste gård? Han kan fortelle meg på finsk at det er godt og vel åtte kilometers vei før jeg kommer til det første bebodde huset på høyre side av veien. Jeg takker for opplysningen og forstår at jeg har enda noen kilometre å gå før jeg kan eventuelt, kanskje ta kvelden. Om ikke, det skulle dukke opp en bil som er villig til å ta med en haiker. Akkurat det ser det ut for at det er små muligheter til.

Etter å ha gått kilometer etter kilometer så ser jeg der framme lys fra en stue, et stykke fra veien. Landskapet har endret karater og det er langt mer åpent og kun få trær gir ly for vær og vind på den vidda som strekker seg utover, så langt øyet kan se. Et øde landskap tegner seg mot den mørke himmelen. Ikke vet jeg hva for folk som bor i det lille, lave tømmerbygningen, som trer mer og mer fram ettersom jeg nærmer meg. Fra veien og ned til huset, går det en hardtråkket sti, oppå det snødekte terrenget. Ingen bilvei ned til huset, som ligger der ganske alene, i ødemarken. Så typisk finsk som det går an å bli, spesielt i disse områdene av landet.

Det er kun et lite bislag som gir le for vær og vind før selve inngangsdøren til huset som vel består av kun to rom, et kjøkken og et lite soverom ved siden av. Jeg banker på uten å få svar, åpner forsiktig døren og der inne sitter to eldre karer, ved et bord ved det ene vinduet i rommet, som er kjøkkenet og oppholdsrommet. Jeg forteller på finsk hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal og spør om det er mulig for overnatting. De to karene sier ingenting, den ene reiser seg og går, mens den andre gir tegn til at jeg må bare komme inn. Jeg takker med et vennlig smil. Setter meg og blir traktert på de beste måter etter forholdene, blir servert varm te, rousleipä, brunt, surt brød, med smør på og noe pølsepålegg på. Det smaker utrolig godt og kjent. Den gamle mannen sier ikke noe, kanskje han ikke er så stø i finsk men snakker samisk til daglig. Jeg forstår hvert fall at jeg kan få bli natten over.

Som de fleste andre i disse traktene, så er han liten av vekst. En liten, hyggelig eldre mann med få ord. Hadde jeg kunne samisk så hadde nok kanskje vedkommende vært mer talefør vil jeg tro. Den gamle mannen drar ut en seng, bak meg som står inntil den ene ytterveggen, en slik jernseng som de hadde i gamle dager. Den er ferdig oppredd med laken, pute og dyne.

Tydeligvis så har den vært oppredd ganske lenge, og vel brukt, for det er masse renhår og annet rusk og rask på det, engang hvite lakenet. Ikke er det akkurat skittent, men det har samlet seg støv og rusk på det. Jeg tenker at det får holde, tross alt er det bedre enn å legge seg ute i snøskavelen. Dyna ser varm og god ut, som så det skal bli godt å legge seg i en ordentlig seng for engang skyld. Det har jeg ikke gjort siden jeg overnattet i Trondheim hos disse studentene.

Det tar ikke lange tiden før jeg sovner, den gamle mannen har gått å lagt seg på kammerset sitt, og alle lys er sloknet. 

fra overnatting i Finland til Rustefjelbma…

Da er vi kommet til siste del av min ferd fra Høvik i Bærum og til Finnmark i januar 1973. En haiketur mens vinteren lå ennå tungt over landet, og minusgradene var et vanlig fenomen.

Jeg har gjennom noen blogger prøvd å gi et lite bilde av hvordan turen gikk og hva som skjedde på den nesten ukelange turen fra Østlandet og til Finnmark. Sist beskrev jeg hvordan jeg fikk muligheter til overnatting i finsk lappland på en liten gård nord for Inari. Veien videre var nå å komme seg derfra og til Nourgam og over grensen til Norge.

Etter en god natts søvn, den første natta i ordentlig seg etter at jeg hadde overnattet i Trondheim hos noen medpassasjerer som jeg ble kjent med på Dovrefjell, og vi fikk felles haik med samme bil til Trondheim.

Jeg våknet hjemme hos den gamle samen, ved duften av nytrukket te med brunt brød til. Det ble en stille og fredelig frokost, uten at den gamle mannen sa noe større. Antageligvis fordi han nok snakket hovedsaklig samisk men forsto nok finsk, når han var nødt til det. Ikke helt uvanlig helt opp til våre dager at eldre samer føler det vanskelig å snakke hovedspråket i hjemlandet, enten det er finsk, svensk eller norsk som tales. Spesielt ikke når de snakker samisk til daglig med sine sambygninger.

Jeg takket for maten og for at han hadde gitt meg seng for natten og forlot den gamle tømmerstua, der inne på vidda, et godt stykke fra veien.

Været var fint men fortsatt var det kaldt, men klarvær. Så nå var det bare å se om det kom noen kjørende som hadde barmhjertighet ovenfor en ung nordmann som skulle til Norge og Finnmark. Det var jo til stor hjelp at jeg den gangen kunne tålelig bra finsk, etter å ha delt livet med en finsk jente fra akkurat disse traktene i finsk Lappland.

Følte jo at jeg var kommet til mine egne, mitt eget folk, ettersom vi hadde mange aner tilbake til de finske skoger, både på far og morsiden, også med samiske røtter for deler av slekta bakover.

Jeg begynte å gå langs veien i retning Utsjoki, som lå en god del mil nord for meg. Etter en tid var det en brøytebil som stoppet og jeg fikk sitte på med den noen mil sør for Utsjoki, herfra fikk jeg etterhvert haik med en finsk drosje. Lurte jo på om jeg måtte betale, for som jeg sa at penger hadde jeg ikke til det. Nei, det skulle jeg ikke bry meg om.. Husker jeg ikke feil var det en annen kar med i bilen som nok betalte for turen og det var kanskje han som ville ha med seg denne underlige karen som sto der ved veikanten å haiket.

Uansett, jeg kom helt fram til Tana bru, og det ble en trivelig tur og både sjåføren og passasjeren var pratsomme. Så tiden gikk fort, den.

Ved Tana bru så traff jeg kjentfolk eller folk som nå visste hvem jeg var og fikk sitte på med dem ned til Rustefjelbma, to mil lengre ned for Tanabru og på vestsiden av Tanaelva.

Ikke visste tanta mi at jeg skulle komme da jeg banket på kjøkkendøra og overraskelsen ble stor når hun så at jeg sto der. Enda hadde jeg noen kroner igjen, og kunne gå ned på telegrafen å ringe hjem til Telemark at nå var jeg vel framme i Rustefjelbma, noe de heller ikke visste noe om, at jeg hadde dratt nordover, for bare noen dager siden.

Ikke lenge etter på hadde jeg fått meg jobb som avistegner i avisa  og vi i Vadsø, som gav meg noe å leve for i første omgang. Min første jobb som avistegner for en avis, faktisk… det skulle bli flere med årene…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De fleste – vil jeg tro – valgte langt mer behagelig måte å få en gratistur med toget, ved å eventuelt unngå konduktøren og billett kontroll. Nå var det jo vel slik at på et godstog var det ikke hverken billett kontroll eller mulig å kjøpe billett, så forsåvidt var det i utgangspunktet gratis om en ikke da måtte kartere seg selv som gods ved å fylle ut et fraktbrev.

Det var vel knapt nok et halvt år siden at jeg hadde fått et slikt fraktbrev på meg selv. Husker ikke helt hva som sto i fraktbrevet, men at jeg var oppført som en kolli fra Værnes flyplass ved Stjørdal/Hell utenfor Trondheim og til Flesland flyplass utenfor Bergen. Ikke vet jeg om det er normal prosydyre i Forsvaret å utstede fraktbrev på de en vil sende tilbake til militørforlegningen etter tyvperm, eller om det hører mer til unntakene. Jeg fikk hvertfall utstedt et slikt fraktbrev da de skulle frakte meg tilbake til marinebasen på Haakonsvern. Nå det er en annen historie enn denne, som jeg vil komme tilbake senere.

Vet ikke hvor lang tid det hadde gått da jeg så at vi begynte innfarten til jernbanestasjonen på Hamar, men her så det ut som toget ville ta en stans. Før toget hadde stanset helt observerte jeg også noen jernbanefolk helt foran godstoget og dro den slutningen av dette måtte med stor sannsynlighet bli endestasjonen for denne gangen. Jeg antok at de ville ta turen langs alle vognene og også komme til den vognen jeg hadde valgt, og da var nok det lurt å forlate vognen og komme seg vekk før de karene kom så langt.

Regnet med at de ikke ville se med helt blide øyne på en kar som hadde sneket seg på en godsvogn, om det nå kanskje ikke vil medføre den helt store dramatikken, så var det en situasjon jeg helst ville slippe. Jeg hadde tross alt lang reise foran meg og som sagt så var jo jeg ikke bemidlet med kapital av betydning. Godt under tyve kroner i lommepenger eller totalt sett var jo lite for en tur som kunne ta flere dager, ja, kanskje uker i værste fall.

Jeg kom meg raskt ned på skinne gangen og satte kursen for nabosporet og gikk sikksakk mellom sporene og flere godsvogner som sto inne på stasjonsområdet. Kom meg opp på perrongen og følte en lettelse da jeg rolig kunne spasere foran stasjonsbygningen og fortsette oppover byen for å så finne veien som ville føre meg videre nordover langs østsiden av Mjøsa.

Det var så tidlig på morgenen at det var dødt og stille i gatene, og bare noen biler innimellom og et eller annet menneske som skulle tidlig på jobb. Det gikk ikke særlig fort, da jeg var noe stiv og støl etter å ha hatt begrenset med bevegelses muligheter bak på godsvognen. Kjente at jeg var enda kald i kroppen men etter hvert som jeg gikk, kom blodsirkulasjonen i gang igjen og jeg kjente at jeg fikk varmen tilbake.

Jeg var usikker på hvilke vei jeg skulle ta og gikk vel noe hit og dit før jeg følte at jeg var noenlunde på rett kurs. Bebyggelsen begynte å bli noe tynnere og etter hvert dukket det opp bondegårder, innimellom annen bebyggelse.

Det ble lyst før jeg sto ved hovedveien og kunne stille meg opp for å haike, nordover, med håp om at neste stopp ville være Lillehammer. En by som jeg sommeren 1968 hadde besøkt i forbindelse med speiderlandsleiren det året.

Det var vel det året min første eventyr ferd ble realistert men dessverre ikke fullført. Jeg hadde veddet en flaske cola med en klassekamerat at jeg skulle gå fra Stathelle, Bamble i Telemark og til Lillehammer til fots. Fikk overtalt broren min til å bli med og vi startet, men så ble broren min syk da vi overnattet på en låve litt nord for Hokksund, og noe motvillig måtte også jeg returnere hjem, da vår mor ikke var så lysten på at jeg skulle alene fortsette turen til fots opp til Lillehammer. Så jeg ble det året en coca-cola fattigere.

Denne gangen var det ingen som visste at jeg hadde begitt meg ut på en haiketur nordover til Finnmark. Jeg hadde like over nyttår kommet tilbake til Høvik og den lille leiligheten etter å ha feiret jul og nyttår hjemme på Stathelle. Så alle trodde jeg var på Høvik og fortsatte jakten på en jobb…

Del V: Han stoppet bare for å ta en pause… 

Akkurat fort gikk det ikke fra Hamar og videre nordover, men etter hvert passerte jeg Lillehammer og begynte på strekningen oppover Gudbrandsdalen, det var Fåberg, Tretten, Ringebu, Vinstra og framfor meg dukket Otta når det begynte å bli kveld og på tide å ta kvelden. Problemet var jo bare det at jeg hadde ikke penger til noen form for overnatting, så det gjaldt å finne et brukbart sted som kunne gi ly for vær og vind.

På jernbarnestasjonen fant jeg til slutt en gammel vogn som gav ly for kulden, og innrettet meg der inne. Selv om det var bedre i vognen enn ute, så var det på ingen måte varmt. Ikke hadde jeg noe ekstra å verken ha over eller under meg, så akkurat blund på øyene ble det lite av.

Etter noen timer fant jeg ut at kanskje jeg skulle prøve å se om det var åpent på stasjonen, og til min overraskelse var det åpent slik at jeg kunne legge meg på en benk i venterommet. Siden det ikke hadde vært mulig å komme innpå stasjonen på Eidsvoll, hadde jeg ikke brydd meg om å sjekke stasjonsbygningen i Otta. Nå var det jo allerede begynt å bli morgen, men jeg fikk noen timer på stasjoen slik at jeg fikk varmen i meg.

Før jeg hadde gått til ro for natten hadde jeg fått kjøpt meg en pakke kjeks, fra før hadde jeg jo med meg et brød og en god bit med saltpølse. Noe herremåltid var det ikke snakk om, men såpass at jeg døyvet den værste sulten. Beholdningen med mat som jeg hadde i skulderveska skulle holde helt opp til Finnmark. Ikke hadde jeg særlig formening om hvor mange dager det enda skulle ta før jeg var framme.

Det er utrolig hvor godt det meste smaker, selv hvor enkelt og primitivt det er, så et par kjeks var jo som et herremåltid å regne.

Tidlig denne morgenen startet jeg videre og begynte å gå ut fra Otta og fulgte veien nordover. Det ble til at jeg gikk noen kilomerer før jeg fikk haik, men da kom jeg meg forbi Dovre og helt opp til der veien tar av til Folldal og videre til Østerdalen. Helt opp på fjellet blåste det godt, men sikten var god og det var ikke snakk om dårlig vær, om det noen steder hadde dannet seg fokkskavler og snøfokken sto som en sky når vinden sto sikkelig i.

Jeg begynte å vandre over fjellet, som gikk tankene å gå til Finnmarksvidda og landskapet nordpå som jeg var vant med. Følte meg i godt humør og ekstra godt føltes det å se landskapet bukte seg framover så langt øyet kunne rekke. Det var lite trafikk så jeg slo meg til ro med at jeg måtte nok gå flere kilometre før jeg kunne vente å få haik.

I oktober hadde jeg dimitert etter månder i marien og ha vært stasjonert på Haakonsvern utenfor Bergen. Allerde før gjorde det, visste jeg at jeg ville komme hjem til tom leilighet. Det jeg ikke visste var at jeg heller ikke lengre hadde noen jobb ved Høvik Verk. Jeg hadde jo fått permisjon fra jobben som følge av at jeg i janaur skulle avtjene verneplikten, noe jeg i utgangpunktet var motstander av, men jeg ville nå se hva det hele gikk ut på.

Etter ti måneder ble jeg overflyttet til sivilforsvaret, da jeg vel hadde stort sett sabotert hele tjenesten og hadde mer eller mindre gått mine egne veier som en protest mot det å være soldat enten i marinen eller andre forsvarsgrener. Jeg hadde den filosofi at en skulle ikke dra ut i krig for å drepe før en kunne drepe sin kjødelige bror to ganger uten å føle dårlig samvittighet. Sånn sett mente jeg at de færreste ville greie det, noe som jo i praksis tydeligvis ikke skjedde, for det var jo utrolig mange, tross alt som gikk inn i forsvaret eller forsvarte krigshandlinger.

Hun jeg var gift med hadde allerede samme sommeren gitt uttrykk for at hun ikke ville mer, og engang på høsten hadde hun da vi var ute å spiste på en mindre restaurant i Oslo fortalt at hun ville separeres og samtidig fortalt en god del om de hun hadde hatt forhold til før den tid. Det hele kom som et sjokk på meg, og jeg var vel ikke så høy i hatten eller optimistisk da jeg tråtte over dørterkelen til leiligheten i oktober det året.

Første arbeidsdag etter at jeg var kommet tilbake stilte jeg opp på jobben, og der kom det neste sjokket. Jeg ble spurt om hva jeg gjorde der, for her har du ikke noe å gjøre, du har ingen jobb her, må du tro! Ingen jobb, men…, begynte jeg, og forklarte at jeg hadde jo bare permisjon på grunn av at jeg skulle i marinen, så jobb hadde jeg da. Etter hvert forsto jeg at det ikke nyttet, for utfra sjefen på jobben så var jeg ikke lengre ansatt ved bedriften.

Vi hadde jo fått vite året forut, ut på høsten at bedriften skulle flyttes over fjorden til Østfold, og at nåværende bedrift ble nedlagt i den form den var. Likevel det var ikke snakk om at det skulle skje over natta og hvert fall ikke da jeg kom tilbake høsten året etterpå. Jeg var fagorganisert og hadde nok mine rettigheter, men jeg kjente dengang altfor lite til hva jeg hadde krav på og at det var mulig å få gjort noe via fagforrenigen. Det var jo som alt raste sammen og jeg sto tomhent tilbake.

Fram mot jul så prøde jeg å søke på en rekke jobber men uten resultat, ikke hadde jeg særlig med utdannelse og ikke hadde jeg spesielt mye yrkeserfaring. Det jeg hadde av penger var heller dårlig og mindre og mindre ble det, og da jeg kom tilbake over nyttår var jeg så og si blakk.

Jeg måtte finne på noe raskt for å komme ut av den vanskelige situasjonen, det fristet heller ikke å bli der jeg var, jeg hadde jo ingenting der som jeg følte meg knyttet til. Mer og mer var jeg fristet til å dra tilbake til Finnmark, i januar 1970 var det jo andre gang jeg flyttet fra fylket, og lengselen nordover var der fortsatt.

En bli kom mot meg og jeg strakte ut handa og tommelen og i det bilen passerte meg og kjørte noe videre saknet den farten og kjørte ut til siden. Lykkelig over at den stanset løpte jeg bort til bilen og bøyde meg fram i det sjøføren sveivet ned bilruta.

Han forklarte at han hadde kun stanset for å ta en liten pause og hadde ikke planer å ta med noen haikere. Han så hvordan jeg reagerte med forbauselse og med skuffelse i blikket.

- Nei, vel…, kom det spakt fra meg,…men…

Del VI: Trondheim, Trondheim….  

Jeg har kommet så pass langt at jeg etter hvert forlater Dovrefjell, det vil si jeg har fått haik med en kar som egentlig ikke skulle ha med noen haikere, og så blir det til at han får bilen full av haikere før vi kan si å ha forlatt fjellheimen.

Det var to karer som hadde bestemt seg for å gå på ski fra Oslo og opp til Trondheim, men hadde møtt ekstemt dårlig skiføre. Kort fortalt, det var lite snø å finne og de hadde kapitulert og i likhet med meg brukt tommelen i et forsøk på å få haik.

Vedkommende som kjører bilen, innrømmer etter hvert at det var hyggelig med selskap. Tiden går fort og det er ikke lenge før vi begynner å nærme oss byen. Karene som hadde oppgitt skituren har invitert meg hjem til dem for overnatting. Har fått forståelsen av at de er noen eventyrere og liker utfordringer, kanskje noe mer uttrustet enn hva er tilfelle for min egen del. Får forståelsen av at de legger litt mer planlegging til grunn enn den type inpulshandliger som jeg har begitt meg ut på.

Det blir en trivelig ettermiddag hjemme hos disse to, hvor jeg også får treffe på damene deres. Etter å ha spist et sikkelig måltid, sittet å pratet en del, spør de om ikke jeg har lyst å bli med ut en tur, ta en tur på kino?

De spanderer, selvfølgelig, og vi drar på kino, egentlig hadde de tenkt å inviterer meg på teater, men siden det ikke var noe forestilling den kvelden, så blir kino alternativet.

Det føles godt å legge seg i en ordentlig seng. Jeg blir også forært en militærskjorte, som vil komme godt med, på ferden videre nordover. Neste dag så tilbyr de seg å kjøre meg ut til Stjørdal, slik at det blir lettere å komme videre på riktig vei til Sverige og videre nordover.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Aldri hadde jeg følt at jeg hadde hatt noe sangstemme av betydning og engang i sjette klasse hadde læreren løftet hånden for å signalisere at det ville være på sin plass å dempe seg noe, der jeg sto i bakerste rekke sammen med resten av klassen under juleforberedelsene. Vi var stilt opp for å synge julesanger og jeg følte gleden ved å kunne også være med å delta. Den gleden ble brått knust i det læreren ganske taust signaliserte at ikke alle holdt den rette tonen. Det var som om et segl la seg over leppene og de bevegde seg uten en lyd.

Etter den episoden så forbeholdt jeg syngingen til stunder i ensomhet og ute tilhørere tilstede. Om nødvendig bare som svakt hvisking og slik at jeg selv hørte min egen stemme.

I den situasjonen jeg var i føltes det befriende å kunne synge, og jeg kjente at jeg ble varm innvendig jo mer jeg sang. Alle de gamle tekstene jeg kunne komme på, fant jeg fram til. Andre laget jeg der og da, fordi jeg hadde alltid vært glad i å gå rundt å smådikte for meg selv, så strofer som ble til lange dikt om det ene og andre.

Regnet med at jeg ikke hadde så mange tilhørere, om det i det hele tatt var noen. Lyden fra toget overdøvet det meste. Utryggheten og usikkerheten med den noe tvilsomme tilværelsen jeg hadde satt meg i forsvant. Frykten for å ramle utfor kanten og ned på skinnegangen eller i en skråning var jo forholdsvis stor. Det skulle bare et feiltrinn til, en uvørn og ukontrollert bevegelse til.

Etter å ha passert Vormsund hadde jeg utsikt mot Mjøsa om ikke skog og annet stengte for utsikten. Snøen lyste opp så pass at det var mulig å se noe, og hadde det vært klarvær hadde månen gjort sikten vakker og trolsk.

Det var de gamle slagerne som jeg dro fram, som "en liten pike i lave sko, en liten kvinne av kjøtt og blod…", "Kom hver en spillemann som kan få låt i spillestrengene, kom den som spille kan…hør hvor det låter fengende… Alle vakre jenters Hambo…", "En sjømann elsker havets våg, stormarnas sus…", "vi har eld, vi har kjøtt, vi har brennevin til trøst,… det er mil etter mil til lador og hus…", mange av det gamle melodiene, fra mine foreldres tid, som jeg hadde trykket inntil brystet, ikke minst i årene i Tana 64 -65, før vi dro sørover sommeren 65.

"Høyt under vinternatts frostklare sti, stømmer tonene fra stjernenes hær, og tonene blir til en skjønn melodi som blir din når den glider forbi. Ta nordlandsnetter i favn om du kan som det vakreste du øyner i verden…", var bare en melodi som fikk tanknene til vende nordover, der jeg satt eller sto, bakpå en godttog på vei nordover… en natt i januar 1973…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Starten på denne turen gikk nå ikke så fort som jeg hadde håpet på og det skulle ta tid før jeg var noenlunde ute av Oslo og begynte bevege meg nordover i mer landlige omgivelser. Den første dagen var jeg ikke kommet lengre enn til Eidsvoll og hadde på mange måter slått meg til ro at det var her jeg måtte bero videre ferd nordover til neste morgen.

Jeg hadde beveget meg ned på den gamle jernbanestasjonen i håp om at det kanskje var åpent der, slik at jeg kunne finne en benk å legge meg ned på. Jeg måtte nok bare innse at denne jernbanestasjonen ikke holdt sine dører åpne natterstid, så jeg fikk nok bare finne en annen løsning.

Inne på stasjonsområdet ikke så mange meterne fra stasjonsbygningen sto noen stabler med paller som kunne gi litt ly for den iskalde vinden fra elva. Jeg fikk ordnet meg en plass i et hjørne av pallene, som gav meg litt ly for det kalde draget. Det tok likevel ikke lange tiden før jeg kjente at pallene gav dårlig le for nattekulden, og jeg begynte å kjenne at jeg ble mer og mer frossen der jeg hadde krøpet meg sammen i nesten forsterstilling.

Det skulle bli en kald fornøyelse, tenkte jeg, i det samme som jeg ble avbrutt av en kjent lyd. Jeg lyttet, jo det var et tog som kom sørfra og ville passere stasjonen. Samtidig som lyden ble tydeligere og tydeligere så jeg for meg bildene fra en rekke cowboyfilmer hvor en hoppet på tog for å få seg en tur med toget. Selv om jeg så det hele som noe urealistisk i min situasjon, kom jeg meg på bena og begynte å gå mot stasjonsbygning, for i det minste, sondrere terrenget.

Lokomotivet dukket opp og jeg registerte at den kom innmot stasjonsområdet i sakte fart, for om mulig stanse helt. Jeg stilte meg opp slik at lokføreren ikke skulle oppdage meg, og ventet til lokomotivet hadde passert stasjonsbygningen, før jeg løp fram og til det andre hjørnet av stasjonsbygningen nærmest spor en, som toget kjørte innpå. Vogn for vogn, passerte i saktere og saktere fart til det sto stille og jeg hadde foran meg noen lukkede godsvogner. Lokomotivet så jeg ikke, bare en lang rekke med vogner, så langt jeg kunne se.

Vognen framfor meg hadde en slik plattform med bare en stang som gikk på tvers av plattformen og ned på hver side, på begge sider av plattformen var det et par stigtrinn. Jeg så meg til begge sider og løp bort til plattingen tok tak i stangen og kom meg opp på plattingen i to steg. Da jeg var oppe så jeg framover vognrekken og så bakover, uten at jeg kunne se noe. For sikkerhetskyld satte jeg meg på den andre siden av plattingen og hvilte fotsålene mot nederste stigtrinnet, og ventet til toget begynte å bevege seg igjen.

Det var den siste vogne jeg hadde satt meg bak på og hadde god utsikt bakover. Selv om vognen gav noe le for vær og vind så skulle det bli en kjølig fornøyelse. Jeg visste heller ikke om hvor langt dette toget skulle, for alt det jeg visste så ville jeg kanskje være i Trondheim i løpet av natten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagen før hadde det blitt litt suppe, en suppepose med gulertersuppe hadde det blitt, og med brødskiver med margarin på ble det til et måltid. Nå var det kaffe som skulle lages og turkjelen måtte rengjøres. Det er jo ikke akkurat noe en har flust av i gryteskapet, så det ble med den ene kjelen, som egentlig var en turkaffekjele, men som var anvendelig til så mye annet.

Solen skinte men det var kaldt og vinter, noen dager etter inngangen til et nytt år. Et rom og kjøkken var det hele, oppe i annen etasje på den vel elste gården som bedriften hadde. Omgitt av nye murblokker sto den der, den gamle, toetasjes gården. Langstakt som den var, med små leiligheter nede og oppe, med utedo ute i bakgården. Den første lille leiligheten med utsikt til bedriften, der du kom opp trappen til annen etasje, lå de to, små rommene. Enkelt innredet med en sovesofa rett innenfor døren til venstre, et gammelt salongbord og litt annet. Et tv apparat, et nytt og fin båndopptaker med muligheter for å ta opp flere spor. En hel LP plate med Svensktopper hadde jeg klart å få inn på det ene båndet. Lagvis hadde jeg spilt dem inn, til en uigjennkjennelig smørje av et enkelt musikkstykke.

Sengtøy, klær og alt annet ble liggende der det ble lagt, den morgenen og dagene forut. Ja, faktisk slik det hadde vært før jeg dro hjem på juleferie, i god tid før jul. Dynen bare slengt til siden. Rundt omkring lå blader, aviser og bøker, tegnesaker og det ene med det andre.

Det begynte å bli smått med brød, og pålegg var det så og si tomt for, men en halv saltpølse var det og noe kaviar, nok til at det kunne bli variasjon i kosten. Det hadde begynt å danne seg små luftperler i kjelen, tegn på at det ville nok bli varmt vann til kaffen.

Varm kaffe, og noen brødblinkser gjorde seg, som et siste måltid. Mens jeg ventet at vannet skulle bli varmt, hadde jeg allerede bestemt meg. Verden der ute, solskinnet og den frosttunge morgenen skulle være veien inn i en ny tid. Ukjent og fremmed ville den åpenbare seg, dag for dag, uten tanke egentlig for morgendagen. Den ville være like fremmed som det som skjulte seg bak den blånende horisont, langt, lagt der fremme et sted. Faktisk begynte jeg å glede meg, en følelse av spenning og forventning begynte å bygge seg opp. Selv hvor tragisk det hele egentlig var. Hele situasjonen jeg hadde havnet i, bare i løpet av de siste månedene.

Byen der vest hadde jeg lagt bak meg og visste ikke om jeg noen ganger skulle komme tilbake. Nå var det enda en by, ja, flere byer jeg egentlig skulle passere, før jeg var framme. Framme, var vel en litt vag måte å si det på, for visste jeg egentlig om jeg var framme, eller var det bare et lite pusterom før neste horisont nåes, som skjulte enda et nytt sted, en ny framtid, en eller annen gang. Uvisst når og hvordan.

Nå var kaffevannet blitt såpass varmt at det var tid for å ha i kaffe å la den stå å trekke seg, før den var ferdig. Det skulle nå smake kaffe av det hele, hvordan nå det ble tilslutt. Noe lunket kanskje.

Jeg hadde funnet fram de klærne som var egnet for vinterkulden og pakket det på meg, en god og varm ullbukse under dongeribuksene og noen gode, varme ullsokker, og den tykkeste genseren jeg fant, uten på skjorta. Kjente at jeg følte meg noe innpakket, men det fikk så være. Det var jo ikke så mye jeg fikk plass til i den grønne skuldervesken som jeg skulle ha med meg. Resten av brødet, saltpølsa og noen andre rester var det jeg ellers fikk med meg, bortsett fra det var jeg ganske tomhent.

Det smakte godt med kaffe, ekstra godt da jeg visste at det kunne faktisk bli lenge til neste kaffekopp. Koppen lot jeg bli stående på salongbordet, med asjetten med brødsmulene i. Tenkte på filmen "Brent jord" som handlet om evakueringen fra Øst-Finnmark, i særdeleshet Vadsødistriktet. Den gamle kona som skurte og vasket rent i huset for hun ville ikke forlate hjemmet skittent og uvasket. Gammel som hun var, satt hun på knærne og fikk tatt den siste rest foran dørterkelen. Gubben hadde av en eller annen grunn rotet seg bak og innved vedstaurene som var reist bort ved fjøsveggen. Noe som gjorde de tyske soldatene urolige og mistenkelige så de grep til våpen å den gamle gubben hennes, som var langt eldre enn hun døde på stedet. Til konas fortvilelse.

Før de dro henne med seg så hun at de satte fyr på det rengjorte huset deres, en liten stue, som nok hadde rommet langt flere enn de to, men nå var barna voksne og ute av redet. Hvem som fikk glede av hennes siste håndgrep med skurekluten var det vel ingen som visste, bortsett kanskje fra de små musene som kanskje hadde funnet sitt tilhold et eller annet sted i huset, og nå fant det nødvendig å forlate hjemmet, de også.

Alt fikk stå som det sto, der og da. Det var bare å vri nøkkelen om og komme seg avgårde. Noen hundre mil skulle jeg legge bak meg før jeg igjen tråtte innenfor dørterkelen og følte at jeg var på mange måter hjemme igjen. Uansett det var ikke mye å leve for og bygge sin framtid på, men 17-18 kroner, og knapt nok det i lommeboka. Det var resten av den kapital jeg hadde å rutte med og skulle ha til jeg engang fant noe å gjøre som kunne gi inntekter.

Det er igrunnen merkelig at en finger, krokete sådan kan gjøre slike underverker. Noen bevegelser med den så kan du, om du er heldig ha bevegd deg flerfoldige mil fra utgangspunktet. Kanskje ikke i dag, men dengangen, en januardag i 1973, var det absolutt mulig å komme fram med tommelfingren, stukket ut i en ellers krummet hånd, som en knyttneve, i en enkelt bevegelse fra navelen og ut til siden og i hodehøyde. Fram og tilbake, i en ofte variert rytme, alt etter som hvordan situasjonen var og om en øynet en mulighet. Kunsten var ofte å finne den rette bevegelsen og rytmen, kombinert med et blikk som fikk sjåføren til å vekke hans eller hennes dårlige samvittighet, eller kanskje bare som følge av mangel på selskap.

For å gjøre det litt mer enkelt tok jeg bussen inn til Oslo sentrum fra bussholdeplassen litt øst for selve sentrum av Høvik og Høvik kirke, der den gamle veien munnet ut i veien inntil Høvik og utenfor derigjen gikk motorveien inn til Oslo og videre sørvest over eller om du ville nordover. Ikke akkurat slik som i dag, flerefelts motorvei, men i noe langt mer beskjeden utgave. Jeg hadde staket ut kursen nordover, så langt nesten som det var mulig å komme. Hvert fall i utgangspunktet, var det den planen jeg hadde satt mer fore, mens jeg satt å ventet på at kaffevannet skulle bli varmt.

Spørmålet var bare når og hvordan det skulle skje? Avgjørelsen om å starte var allerede tatt da jeg vred om nøkkelen i døren inntil leiligheten. Det var ingen vei tilbake, hvertfall ikke til den samme døren, de to rommene. De var og ble historie.

Jeg gikk ned over Arne Ulstrupsvei, forbi idrettsanlegget og videre nedover Glassverkveien, til jeg, det siste få meterne gikk ned Hestenga og var nede på Sandviksveien og kunne ta derfra bussen videre innover til byen. Det var ikke bare jeg som forlot gamle Høvik, men også min arbeidsplass Høvik Verk skulle finne nytt tilholdssted, over fjorden på den andre siden i Østfold et sted.

Den beskjeden var kommet knapt et år tidligere, på et møte hvor alle ansatte hadde  møtt opp i bedriftens kantine. Akkurat de timene var det mange ansikter som fikk et drag av fortvilelse og frykt i ansiktet, tårene rant. Ikke så rart for mange hadde deres familie jobbet der i generasjoner og følte det som det var deres livsverk som ble brutt opp av jorden, med sine røtter og bare lagt øde.

Var det bare å flytte, med hele slekta rundt seg, besteforeldre, foreldre og en selv, for noen også oldebarn rundt seg?

Selv hadde jeg gått innom porten for knappe to år siden, en port jeg ikke lengre skulle gå igjennom. Det som betydde noe var borte, og alt det andre sto der, som om ingenting hadde skjedd bak en låst dør.

_______

Hvor lang tid det hadde gått da min bror låste opp den døren jeg hadde låst igjen, har jeg ingen formening om, men han var en av de som låste opp døren. Om han ikke hadde visst bedre så skulle en tro at noe dramatisk hadde skjedd, der inne. For alt sto der som da jeg dro, og det var som om den eller de som bodde der bare hadde forsvunnet ut i løse lufta. Uten tanke for morgendagen eller dagen idag, den gangen det skjedde.  Restene av kaffen i bunnen av koppen, kaffegruten, og det hele hadde fått tid til å tørke inn. Dynen var skjøvet lett til side og noe klær var blitt liggende i fotenden, enda merket i puten av at noen hadde ligget der avtegnet seg enda på puten. Det som visste at dette var noe som ikke hadde skjedd i går, men måender siden, antageligvis, var støvet, spinelvevet. En kunne se støvet som tegnet seg i det sollyset slapp inn der gardinene i vinduene ikke stengte for striper av sollys. Innestengt og varmt var det, for det var faktisk vår i været på den tiden av året.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I den siste artikkelen min, kom jeg innpå bruksområder for hund, at den er blitt betraktelig redusert og har endret seg som følge av samfunnsutviklingen. Likevel ser vi at ekelte raser fortsatt har sin absolutte verdi og brukes med de egenskaper den enkelte rase har. Derfor skal jeg la det ligge, og heller konsentrere meg om hundeeieren som i mindre grad velger hund som ren brukshund. De som i vesentlig grad skaffer seg hund for gledens og hyggens del og i mindre grad er opptatt av å bruke hunden til spesielle formål om det er på hobbybasis eller yrkesmessige formål. Jeg tror at for disse gruppene drives det et framtidsrettet arbeide og de er langt mer bevisst sitt hundehold.

Vi ser jo at ikke bare bruksområdene for hunden har endret seg men også vårt levesett og ikke minst hvordan vi organiserer vår hverdag. Det er i stor grad ikke lengre slik at hjemmet har en sentral rolle i familiesammenheng. Dessverre er det i stor grad ikke der tingene skjer men er mer blitt et sted for hvile før nye oppgaver skal løses. Hjemmet har ikke den sentrale plassen hos en moderne familie hvor den yrkesaktive delen foregår utenfor hjemmet. Ikke bare den yrkesaktive delen men også de sosiale og ikke minst fritidsaktivitetene skjer utenfor hjemmets fire vegger.

Barna må ut av hjemmet og plasseres hos dagmamma, barnehage, skolefritidsordninger og i skolen, i tillegg til at en stor del av aktivitene på fritiden (kveldstid) skjer utenfor hjemmet, i klubber, på ulike idrettsarenaer mv. for barnas del. Det samme er det for foreldrene, de søker ut og bort fra hjemmet for å tilfredstille sine sosiale behov i langt større grad en før. Familiesammenkomster begrenser seg til et minimum, det samme med naboskap.

Vi har endret våre adferdsmønstre i veldig stor grad hva gjelder familien, så vel innad som i den utvidede sammenheng blandt venner og bekjente.

Hundens plass i dette systemet?
Det er nærliggende å spørre seg hvor har så hunden sin plass i denne hverdagen?  Hvor familiemedlemmene er så splittet og har i all hovedsak sin plass utenfor hjemmet bortsett fra når de skal søke hvile og ro. Hviken tilværelse vil det blir for hunden. I mange tilfeller må en regne med at hunden må være alene lange stunder i løpet av døgnets 24 timer. Dette stiller en del krav til hunden og dens tilpassningsevne som flokkdyr. 

Samtidig så ser vi at hundens muligheter for å søke selskap og aktiviteter med andre artsfrender er i mange tilfeller betraktelig begrenset, for å si helt fraværende. Det viser seg spesielt når de skal ha tilhold på hundepensjonater og ligende fordi familien skal ha lengre opphold for seg selv i fritiden. Ja, våre reisevaner er også endret, ved at en reiser til utlandet i langt større grad enn før og flere ganger i løpet av året. Dette medfører at hunden ikke har de samme muligheter til å være en del av ferien.

En gruppe som vil i langt større grad ha behov for hund er de enslige, de som i mindre grad har et sosialt nettverk eller mulighet for å oppsøke dette. Vil i langt større grad dekke hundens behov for trygge omgivelser i motsetning til en aktiv familie som ovenfor beskrevet.

Barns forhold til levende dyr?
Fortsatt ser vi at barn søker kontakt med dyr av ulike slag. De ønsker seg et kjæledyr, og kanskje i større grad enn før fordi foreldrene er mer eller mindre fraværende i løpet av døgnets 24 timer. Det som ofte er problemet er at barna er lite forberedt på alt det andre som medfører et ansvarsfullt dyrehold. De er ofte inspirert av øyeblikkets opplevelse og mange skifter derfor ut dyrene. 

Dette medfører en holding til dyr som kan gi senere negative utslag, og ikke minst ansvarsfraskrivelse. En skal ikke se bort fra at det i dag er slik at mange voksne forholder seg til hunden som om det var en bruksgjenstand som er lett å kviette seg med når en skal på ferie, skyldes en erfaringer fra egen barndom. Bruk og kast kulturen ble etablert som barn?

Vokse opp med dyr rundt seg?
Det er ikke alle gitt muligheten til å vokse opp med dyr rundt seg, slik som det enda heldigvis er mulighet for noen som vokser opp på en bondegård hvor det er dyr. Ja, ikke alle bondegårer er det heller dyr på, fordi driften konsentrerer seg om helt andre ting enn husdyrhold. 

Derfor får mange barn ikke de naturlige forutsetingene til å leve sammen med dyr. Dyrebutikkene og andres dyr blir utgangspunktet og den virkelighetsoppfatningen de vil møte. Dette skaper et begrenset bilde av dyrenes hverdag. Noen en kan gå å kjøpe seg på en butikk, i likhet med alt det andre en  må kjøpe på butikken.

Hvem vil vi overlate hunden til?
Dette spørsmålet blir veldig sentralt for oss som driver med oppdrett, ikke minst av rene selskapshunder og ikke brukshunder. Det er en ansvarsfull oppgave å velge de rette eierne, og videreføre det ansvar som ligger i å ha en hund gjennom mange år. Ja, vansligvis like langt tid som barna trenger foreldrenes omsorg og et hjem, 15-16 år eller mer for mange rasers vedkommende.

For magne av oss så vil vi ikke overlate hunden til noen som ikke vi vet kan også ta personlig vare på hunden 24 timer i døgnet. Vi er skeptiske til å overlate valpen til en familie som levner hunden 7-10 timer i løpet av dagen alene i en blokkleilighet eller enebolig. Selv har vi den innstiling at det alltid må være noen hjemme hos hundene våre eller så må vi ta dem med oss.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Rent historisk så har vi mennesker langt raskere enn naturen drevet med avl på hunder i den hensikt å få til bruksvennlige raser til ulike formål. Naturen selv og den utvikling som skjedde og skjer går langt saktere enn hva er tilfelle med de metoder vi har brukt i utallige år. Vi vet ikke så mye om hvordan det hele begynte  men at vi mennesker har bidratt til at vi har fått hunder som er tilpasset våre behov og ønsker er det vel ingen tvil om.

Ikke alle de raser vi har greid gjennom å få fram har gitt bestandig tilsiktende resultater, det har medført komplikasjoner og problemer, som vi vel i dag er langt mer bevisst på enn i tidligere tider. Ikke minst som følge av at vi vet langt mer i dag enn før. Samtidig som vi nok må erkjenne at vi ikke vet nok, ikke minst hvordan enkelte lyter og arvelige sykdommer blir til, og i hvor stor grad skyldes det arv eller andre årsaker. 

Innledningsvis var jeg inne på dette meg darwinismen og de tankene som da oppsto og hvor en også begynte å tukle med mennekser utfra en tanke som en i dag vet langt mer om i dag enn den gangen. Når det gjelder hunder og den rasetenkning som er knyttet til avl av hunder så blir det feil å dra for bastante sammenligninger om en, den gangen, i større grad nok var fristet til å dra parareller utfra de kunnskaper og tanker som da rådde, så var nok målsettingen noe anderledes. 

Det dreide seg om å få fram egenskaper hos hunden som var tilpasset dens ulike oppgaver og hva en kunne forvente eller ha som mål for den enkelte rase. Eksteriørutstillingene dukket vel ikke opp som direkte følge av den praktiske bruken av hundens evner, for da skulle en nok ha sett den type utstilinger flere hundre år tidligere.

Så en kan spørre seg hvorfor ble utstiling plutselig en del av det å drive med hunder? Hadde det sammenheng med at bruksområdet endret karater eller var det for å få en bedre og mer kontrollert avl? Det er fristende til å tro at det var en kombinasjon. De første hundeutstilingene av denne typen var det jo brukshunder som deltok, slik som den første utstilingen her i landet.

Når vi ser på dagens hundeutstilinger og eksteriørutstillinger så finner vi jo i stor grad at selskapshunden har funnet seg godt til rette. Det vil si den hunden som ikke har hatt spesielle bruksområder bortsett fra å tilfredstille behovet for selskap og kos. Mange av disse hundene ser en også at det er det utseendemessige som prioriteres og mye av tiden for de som driver med den type hunder går til stell, pelsstell og det eksteriørmesige står i sterk grad i fokus, det vil se de skjønnhetsmessige sidene. Det er jo også ofte kvinner som dominerer her i langt større grad enn menn, som fortsatt er opptatt av brukshunden om han ikke lengre bruker den i så stor utstrekning som før i tiden. Det er også her i langt større grad hobbypreg over jakthunden og en har fått til ulike former for aktiviteter som ikke er knyttet til næringsvirksomhet. Ulike former for hundesport som skal gi hunden et aktivitetsnivå som før var langt mer naturlig. Det har jo kommet signaler om at enkelte hunderaser innenfor jakt har gått ned betraktelig fordi de brukes ikke lengre til den form for aktivitet som før.

Det er vel også i dette endringsmønsteret at jeg stiller meg kritisk til, fordi en endrer holdningen til hunden. Det er mer en motesak, preget av kjendiseri og popularitet mv., som får større og større plass. Akkurat det samme ser vi jo også når det gjelder oss mennesker, en prioriterer utseende og har gått så langt som å prioritere plastisk kirurgi for å endre på sitt utseende. Hører jo rykter om at dette også skjer i hundemiljøet.

Noe som også har fått større oppmerksomhet er at mange selskapshunder skal være mindre og mindre. Mange hunderraser som var langt større for bare noen år tilbake forventes å være mindre ser en tydelige tegn på.

Er det en utvikling som er riktig og etisk forsvarlig, sett utfra avlsmessige kriterier? Hvordan blir det med fysikken, hundens muligheter til bevegelse, aktivitet når de nå skal trilles i barnevogner? Slik som en person var innom en dyrebutikk og spurte om vogn til hunden sin og fikk presentert barnevogn for hund, når vedkommende skulle ha en vogn hunden kunne selv trekke.

Når jeg sitter å ser på det som skjer på eksteriørutstillinger så virker det på meg som at en er i veldig opptatt av de ytre antributtene, slik kvinner er opptatt av sin kropp, sitt utseende, sminken, klærne og så videre, så overfører de samme tankemønstrene til hunden. Selv om de selv ikke ser ut, siger ut både her og der, så sitter eller står de å steller sin kjære firbente til de miste detalj. Du har også noen menns som ser ut som pyntedokker som gjør det samme, med den samme flid og profesjonalitet som mange kvinner. 

Er det riktig at en skal overføre sin egen mislykkethet på hunden og kanskje la det gå på bekostning av hundens helse og velvære? For har dette ekstrme pelsstellet og dilldallet så mye med hundens iboende egenskaper når den ikke knapt har lov å bevege seg og skal helst gå på parkett gulv og ikke ute i naturen? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når jeg skal vurdere hvorvidt det vil være forsvarlig å avle på en hund, hvem skal jeg bruke i avl, av hanhunder og tisper, er det da det utseendemessige som er helt avgjørende eller de helsemessige sider og hundens psyke?

Som jeg var inne på i min første artikkel, så var jeg kritisk til eksteriørutstillinger generelt fordi de ikke gir meg de svar jeg måtte ønske for å drive forsvarlig avl. Hvorvidt avkommet får et vakkert utseende og holder seg innenfor standardbeskrivelsen gir det meg garanti for at jeg skal få en hund som vil kunne forventes å ha en god og sunn helse? Vil denne hunden som eventuelt er premiert både nasjonalt og internasjonalt gjøre meg hundre prosent sikker på at de avkom som denne hunden måtte gi vil være sykdomsfrie og lytefrie? Vil en høyt premiert hanhund eller tispe være garanti nok, eller er det helt andre forutsetninger jeg må søke etter for å finne et relevant svar?

Lyter og sykdommer hos tidligere generasjoner?
Hvor mye er det egentlig stamtavlene kan fortelle meg? Hvor mange kull var vellykkede, og hvor mange dødfødte valper fikk eventuelt faren eller moren til min hund? Hadde deres avkom noen sykdommer som kan tilbakeføres til arv? Kjenner jeg godt nok til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre og deres x-antall avkom? Hvordan var de, så vel psykisk som fysisk utrustet? Vil deres sykejournal hos dyrlegene fortelle meg noe om dette, og eventuelt hvor mange generasjoner vil jeg kunne søke tilbake for å få svar?

Antall utstillinger, premieringer og andre utmerkelser tror jeg neppe vil gi meg de svarene. Ei heller dommernes vurdering vil fortelle meg om de ulike hundenes avkom, deres helse og eventuelle arvede sykdommer og lyter. Jeg vil heller ikke få svar om jeg leste dommeravgjørelsene til den enkelte hund og deres avkom. Antageligvis vil jeg heller ikke få svar på om hvor mange dødfødte og levende valper den enkelte tispe fikk, eller hvor mange døde i løpet av de første ukene eller årene etterpå. Jeg vil heller ikke få svar på om noen sykdommer kan antaes å være av arvelig karaktér.

Neppe finner jeg heller en beskrivelse om hundens karaktér, om hunden var interligent, lærevillig, temperamentsfull, sky,  hadde psykiske lyter eller problemer. Der vil heller neppe være en slik beskrivelse og bedømming å finne hos den enkelte veterinær, hundeoppdretter eller eier, som kan studeres 10-20 eller femti år tilbake i tid.

Alt dette skulle jeg gjerne ha svar på, jeg skulle vite mer om den enkelte hund flerfoldige generasjoner tilbake. Jeg tror neppe at CH eller andre premier vil kunne gi meg et fullgodt svar på det jeg ønsket å vite.

Det er så mange ubesvarte spørsmål som ikke gir meg svar på, om min hanhund eller tispe egentlig vil være det rette parret å drive avl på. Jeg kan vurdere de to og finne ut at de egner seg bra, men jeg har veldig få kunnskaper om de tidligere generasjoner, bortsett fra hvem var far eller mor, bestemor eller bestefar og så videre bakover. En del er registert av arvelige sykdommer og lyter, men ikke alt lar seg finne på bl.a. NKK’s sin oversikt. Noe vil jeg finne på nettsider i utlandet, og enda mindre hos den enkelte oppdretter. Det er også problemer å kunne få tilgang på journaler fra vetrinærer. Kildematerialet er mangelfullt skal jeg studere de enkelte slektsledd, bortsett fra at jeg får kunnskaper om hvorvidt hunden er premiert, har PRA eller HD og noen få andre arvelige egenskaper.

Noen oppdrettere har vært flinke til å gi en presentasjon av sine avlshunder og sine hunder, en kan lese dagboksnotater og lignede via Internett. Da får en et bilde og en oppfatning av hvordan faren, bestefaren eller oldefaren var. Selv ikke de eksteriørmessige uttalelsene fra dommerne er skjeldent å finne på slike sider. Kun selve premiereingen og en masse bilder av oppkontruerte bilder av utstillingsdyktige hunder, etter utallige forsøk for å få fram den perfekte oppstillingen. Å se bilder av hunder i andre sammenhenger hører med til skjeldenhetene når en besøker oppdretternes hjemmesider.

Oppvekstvilkår, hjemmemiljø, læring og mestring
De få  minuttene den enkelte hund er i ringen under en utstilling er minimalt, sett i forhold til den tiden han eller hun har hjemme hos oppdretter eller hundeeier.  De som har drevet med problemhunder kan fortelle om gode resultater for å få en usikker hund tilbake til en normalisert hverdag. Hvor mye som egentlig skyldes eier og dens håndtereing og evne til å oppdra sin hund, drive med trening, mestring og så videre, avhenger i veldig stor grad av eieren. Det er snakk om prioritering, dette gjelder også eksteriørutstillinger.

Mange bruker veldig mye tid på dette fra hunden er valp, trene den til å stå  r i k t i g, gjøre de rette tingene på komando og vise seg fram på best mulig måte. Det er nærliggende å tro at 70-80 prosent av de forberedelser og den treningen som gjøres er helt avgjørende for gode resultater i ringen. Så er det egentlig hundens iboende egenskaper som vises fram eller er det iherdig og målrettet trening som gir resultater? Jeg vil være fristet til å tro det siste.

Når en ser på enkelte hunderaser hvor en bruker flerfoldige timer på forberedelser, pelsstell og frisyre som jo i utgangspunktet sier ingenting om hundens egenskaper men er mer å regne som en misse konkurranse, hvor styling, frisyre mv. har helt avgjørende betydning., ja mange driver å steller og steller til hunden skal i ringer, de flyr rundt med børster å kammer i baklomma og fikser på de ekelte hårstrå at de ligger som de skal.

Det forteller meg veldig lite om arvelige egenskaper, om sykdommer eller lyter som kan tilføres nye generasjoner, men sier mye om jåleri og menneskelige ønsker, om stor butikk i sampoo, stayling utstyr mv. Selvfølgelig for en skjønnhetskonkurranse vil det ha betydning, men er hunden skapt for den type prioriteringer og fokusering? Mye av dette er også motepreget og tidsbetinget. Vi ser jo i dag hvor mindre og mindre hunder prioriteres og premieres for det.

Det siste vel jeg leste om på fronten, var at i USA kan en leie en hund for noen timer, for å kunne vise seg fram med hund. Jeg er veldig usikker på om dette har noe med hundehold å gjøre, og vi ser jo at mer og mer skal hunden tilpasses mennselige behov. De skal være pyntedokker, følge moter og vises fram med ulike klesplagg, møbler og eget innredet rom med alle de menneskelige fasiliteter som vi selv måtte omgies oss med.

Det er vel ikke rart at eksteriørutstillingene også preges av denne filosofien og prioriterer menneskelige ønsker og behov enn hva som er godt for hundens helse og velvære.

Helt annet fokus og prioriteringer?
Skal vi som oppdrettere og som ønsker å avle på gode hunder med gode egenskaper på hundens premisser, godta denne utviklingen. Skal vi skape falske forhåpninger og visjoner, eller stille oss kritiske spørsmål? Spørre oss om hva vil vi, hva vil vi oppnå og oppnår vi det vi ønsker med å ha et så enormt fokus på eksteriørutstillinger i framtiden, med de kriteriene som stadig tvinges fram, eller skal vi endre fokus og finne de spørsmålene vi egentlig ønsker svar på?

Stille helt andre krav som tilfredstiller og gir oss de svarene på om hvorvidt en hanhund eller tispe egner seg for oppdrett eller ikke. Hva vil vi med hunden, hva er vi ute etter, ønsker vi å få bukt med uheldig utvikling som går på bekostning av hundens helse og er hundeutstilingene det stedet som gir oss alle svarene, eller må vi søke etter dem helt andre steder?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mot slutten av 1800-tallet begynte en for alvor med hundeutstillinger hvor en la  stor vekt på det eksteriørmessige hos hunden utfra en standardsbeskrivelse. Samtidig vokste det også fram en tekning om  «den sterkestes rett» og «som er av god fødsel». Sosialdarwinismen, rasehygiene og eugenikk fikk stor oppmerksomhet helt til det kullimerte med annen verdenskrig. Det kan virke som om en ikke helt har sluppet taket på den tenkningen når det gjelder eksteriørutstillinger av hunder?

Rasestandarder danner grunnlaget for vurdering av en hund eksteriømessig. Den første hundeutstillingen i Norge ble avholdt i 1877som ble arrangert av Norsk Jæger- og Fiskerforening, Norsk Kennel Klub (NKK) hadde sin første hundeutstilling i 1898. Det var i februar 1877 at Jæger- & Fiskerforening at det ble diskutert om et ønske å avholde en hundeutstilling ved St.Hans tider samme år. Denne ble avholdt den 28 og 29. juni samme år, da med tre avdelinger, 1. Bjørne- og Elgehunde (15), 2. Harehunde (87) og 3. Fuglehunde (27). Norge var det første land i skandinavia som avholdt en slik utstilling, Sverige hadde sin første utstilling i Stockholm 16. -18. juli1886 og Danmark i 23. – 27. juli 1886 i København. Da hadde verdens første utstilling vært arrangert i Tervueren i Belgia den 29.mai 1847 hvor 60 pointere deltok. Over ti år senere var den første hundeutstillingen i England, nærmere bestemt  i Newcastle on Tyne i 1859, hvor det deltok 27 settere og 23 pointere. Frankrike hadde sin første utstilling i Paris fire år senere.

Av god fødsel?
Det er vel ikke å legge skjul på at eksteriørutstillinger bygger på ideen om alv og at en ønsker å bedre de ulike hunderasers kvalitet. Vi skal ikke gå mange årene tilbake for å finne at dette var også tanker som gjorde seg gjeldende når det gjaldt mennesker. Det var den engelske naturviteren Francis Galton som allerede i 1882 brukte betegnelsen eugenikk, et ord som kommer fra gresk og betyr «som er av god fødsel». Arvehygiene (eugenikk) dvs. læren om god avl vil si at en avler på de som har gode egenskaper og forutsetninger. Tanken og ideologien kan spores helt tilbake til antikken, men fikk en særdelses stor oppblomstring som følge av Charles Darwins (12/2-1809 – 19/4 1882) teorier om naturlig seleksjon og «the survival ofthe fittest» (H. Spencer). Mange av disse tankene overførte en til menneskeslekten.  Sosialdarwinismen (grunnlagt av den britiske filosofen Herbert Spencer (27/4-1820 – 8/12 1903) på slutten av 1800-tallet) brette om seg og inspirerte til teorier om arv- og rase, som langt på vei ble en akseptert vitenskapsgren, deriblant «rasehygiene», ikke minst på begynnelsen av 1900-tallet. Det utviklet seg en tanke om «den sterkestes rett». Som rettferdiggjørelse av klasseskiller, kjønns – og rasediskriminering.Uttrykket «the survival ofthe fittest» ble tolket som «den sterkestes rett» til tross for at fitness ikke betegner styrke, men tilpassethet.

Langskallet og kortskallet?
Det var også en oppfatning som var gjeldende som bl.a. bidro til at vi fikk en steriliseringslov i 1934 mot en stemme, at en mente bl.a. om genetisk arvelig intelligens, dette medførte en oppfatning om at åndsvakhet var arvelig. I 1900 foretok en i forsvaret målinger av rekruttene for å finne «det germanske element» i Finnmark, resultatet var nedslående. Kun 6 prosent av rekruttene fra Vest-Finnmark var «langskaller»,og 3,5 prosent av rekruttene i Øst-Finnmark. Hele 86 prosent av rekruttene for fylket som helhet var «kortskallet» eller ikke germanske. De øvrige var «mellomskaller». Disse rasebiologiske oppfatningene var utbredt både i det norske og europeiske vitenskapelige miljøene på den tiden. Arkeologen og etnografen, Andreas Martin Hansen framsatte teorier om at vestlendingene var kortskaller og østlendinger langskaller. En var av den oppfatning at en kunne ved spesielle og negative fysiologiske kjennetegn, da ved hjelp av hodeskallemålinger bevise at f.eks. forbrytere og «primitive» raser skilte seg ut.
 
Rasebeskrivelsene hvilken betydning har de?
Studerer en rasebeskrivelsene for de enkelte hunderaser minner mye av dette sterkt om den samme type vurderinger som var gjeldende på den tiden. Hvorvidt et spesielt særtrekk ved en hund skal ha betydning i motsetning til et annet særtrekk som avviker fra standarden som er satt, kan en jo lure på. Er hunden med en slik hodeform, snuteparti mer intelligent enn om den ser annerledes ut. Er ørenes form og stilling av betyning og i hvor stor grad? Kraftigere snuteparti, vil det ha betyning utover at det ikke passer inn for standarden? Det var jo akkurat slike ting en så på og vurderte rundt forrige århundreskiftet og i hvertfall fram til annen verdenskrig i veldig stor grad på mennesker også. En tilla menneskers utseende veldig stor betydning hva gjaldt deres evner og funksjonalitet, så vel fysisk som psykisk og intelligensmessig. Har en så videreført disse tankene i standardiseringen av de ulike hunderaser og diskvalifiserer enkelte hunder som avviker fra standarden som mindre egnede og mindre begavede, og utfra det ikke egnet for avl?
Eller ligger det en langt mer vitenskapelig dokumentasjon bak en slik vurdering som også kan videreføres på oss mennesker utfra samme kriterier som en legger til grunn for vurderingen av en hunds utseende?

Er pelsen riktig klippet, stelt og pleiet, vil det ha avgjørende betyning for om hunden vil være egnet for videre avl? Skal så hårfrisyren på et menneske komme få så betyning for om han eller hun er egnet for avl? Er en lyshåret eller mørkhåret bedre egnet? Har ikke vedkommende riktig hårfarge (ariske rase) så vil verken hunden eller mennesket ansees som avlsmessig egnet? Bruker du rett frisør eller ikke, vil det bidra til at hunden kan få arvemessige sykdommer?

Det fysiske fikk avgjørende betyning
Det er jo også i denne perioden at også ekstreriørutstillinger for hunder blomstrer opp og blir mer og mer populære. En klassifiserer de ulike hundene i raser med standardiserte beskrivelser, ikke ulikt det en også prøvde å gjøre med mennesker fra ulike kulturer og delte dem inn i gode og dårlige raser. Det var jo en oppfatning om at den fysiske utrustning hadde parareller til et menneskes dårlige og gode sider rent psykisk. Dårlige egenskaper kunne forklares med fysisk utseende. En delte inn menneke i ulike hodeformer som kunne forklare hvorfor noen var mindre bra mennesker eller ikke. En tilla den fysiske uttrustning, ansiktsform mv. som forklaring på hvorfor noen var mindre bra mennesker, var kriminelle, late, alkoholiserte, mindre begavede og ikke vært å avle videre på.

En kan se klare parareller til eugenikk og sosialdarwinismen teorier og den forståelsen av et dyrs fysiske utseende og utrustning som et tegn på gode eller dårelige egenskaper. Selv om en nok i dag stiller helt andre krav, så er det skremmende å se parareller til de teoriene som dukket opp og oppblomstringen av det å rasedefinere hunder. En har popularisert og videreført tankerekken fra den tiden og gjort det til en stor hobby som har fått et altfor stort fokus til hva en kan betrakte som «gode» og «dårlige» hunder avlsmessig. En vektlegger premieringen av hundene større vekt en de rent fysiske og psykiske egenskapene en hund har.

Champion ingen garanti
Det er dessverre slik at det å ha en hund med Champion og masse premier på hundeutstillinger er absolutt ingen garanti for at ikke hunden skal videreføre arvelige sykdommer og lyter videre. Jeg har gått igjennom bl.a. tilfeller av PRA som er registrert på internasjonale oversikter. Der finner en hunder som er blitt internasjonalt premiert som har fått på sine gamle dager (10-12 års gamle hunder) PRA og vært fedre til flere hundre valper før PRA ble oppdaget. På den måten har de videreført øyesykdom til nye generasjoner til tross for at de har vært internasjoalt høyt premierte hunder gjennom flere år. Dette fordi bl.a. PRA kan oppdages altfor sent. Det er flere av de arvelige sykdommene som ikke lar seg forutse og som ikke kan påvises som følge av en hundeutstilling. Derfor er det å være champion eller internasjonalt premiert tispe eller hanhund ingen forsikring på at hunden aldri vil føre videre eller få alvorlige sykdommer senere i livet, og også ha overført sykdommer til senere generasjoner.

Siden en vektlegger utseende messige forhold sett i forhold til hundens utseende så stor vekt og det blir nesten avgjørende om hundens skal være et godt eller dårlig avlemne, føre generasjoner videre, så er dette klare parareller til sosialdarwinismen, eugenikk og raseteoriene. Innen noen raser stiller en krav sogar til premiering av hundene for at de skal brukes i avl eller ikke. Uten at en stiller medisinske krav utført av veterinær i større grad. Vi har i dag langt større kunnskap om at de psykiske sidene ved mennesker eller dyr ikke er sammenstilte med den fysiske uttrustningen. Det er ikke størrelsen på hodet, snuten, og kroppen på et menneske som er avgjørende om mennesker er bra eller et dårlig menneske. Selv ikke funksjonshemninger eller avvik rent fysisk, kan sannsynliggjøre dårlige psykiske egenskaper.

Bruke de samme kriteriene på dommerne?
Når en studerer de ulike dommerne på hundeutstillingene utfra de samme kriteriene som en gjør på hundene, så var det et fåtall av dommerne som ville bli champion eller bli premiert. Mange har et utseende som tydelig viser at de har levd livet, de ser miserable utseendemessig. Overvekt er jo et stort samfunnsproblem og en kan se at mange dommere er det en vil kalle overvektige. Deres helsemessige situasjon er kanksje ikke den mest oppløftende. Skulle vi på samme måter som med hunder stille de samme krav til utseende og fysisk uttrustning som vi gjør på hunder på mennsker og utfra det vurdere om de rent arvemessig kunne få barn eller brukes i avl, så ville de fleste bli klassifisert som lite egnet til avl.

Bastarder
Når vi ser på holdningene til blandingsraser, bastarder hos mange av de som driver med oppdrett av renrasede hunder, så er pararellene sammenlignbare med rasehygieniske raseteorier. Hvor en sto for holdninger om «den rene rase» og ville utslette de mindre bra raser.

Øyeblikksvurdering
Når en ser på selve utstillingen og den vurdering som blir foretatt i løpet av noen minutter på den enkelte hund, er det vanskelig å forstå at en kan gjøre en kvalifisert vurdering som kan rent medisinsk være forsvarlig. Det er vel heller ikke målsettingen, selv om det blant oppdrettere virker som om de vurderer denne bedømmingen altfor høyt og vektlegger den altfor stor betydning. Det er også her at en gjør hunden en bjørnetjenste, uten å prioritere langt bedre og kvalifiserte bedømminger gjort på medisinske premisser. Vektleggingen på arv og kartlegging av sydkommer, lyter og ikke minst arvelige sykdommer og lyter skulle bli langt mer prioritert enn en ren og tilfeldig eksteriørmessig vurdering på en utstilling.

Medisinsk vurdering og forskning
Det er en kjensgjrerning at mange oppdretter dekker over sykdommer og lyter hos hunder i stedet for å kartlegge disse og få dem registert i et sentralt register. Mange valper avlives uten at de blir odupsert  og at eventelle sydommer og lyter blir registert. Det skal ikke snakkes høyt om eventuelle sykdommer og problemer, men derimot snakkes høyt om antall premier og hvor fin hunder en har og skyve under bordet det som skulle ha fått absolutt fokus.

Nå skal det understrekes at det er mange som jobber veldig seriøst og er opptatt av hundens helse, arvelige problemer mv. og gjør en kjempeinnsats på området, og vektlegger det arbeidet langt større prioritet enn tilfeldighetene ved utstillinger.

Sånn sett så gjør en langt bedre jobb med hunder og avl enn hva er tilfelle med mennesker, for ikke minst å hindre at arvemessige sykdommer og lyter skal spres og svekke den enkelte rase i framtiden. Men vi skal ikke underslå at det er også drevet med mye eksperimentering i generasjoner for å få til rasestandarder som har bidratt til at enkelte utviklede raser har fått sykdommer og lyter som følge av menneskers jakt på særtrekk hos enkelte hunderaser.

Endret adferd, trening og vurdering
I dag hvor mange raser ikke brukes som brukshunder men som selskapshunder stilles det helt andre forventninger til hunden som ikke er forenelig med en hva en hund burde få lov til for å utvikle en sunt og aktivt liv. Kose og selskapsegenskapene går på bekostning av hundens helse er det vel ingen tvil om. Dette preges i stor grad også de prioriteringer som skjer innen utstillingsmiljøene, hvor utsende, pelsstell, frisyrer mv. blir mer vektlagt enn hundens iboende egenskaper og muligheter som hund.

Det er heller ikke tvil om at det gjennom trening og tilpassning kan dekkes over mye ved en hund og er den godt trent til å gjennomføre en «perfekt» presentasjon, så kan mye vinnes på det og dekke over hva faktisk hunden står for i dens hverdag og hjemmemiljø. Veldig mye avhenger av den som presenterer hunden og hvor godt hunden er trent til å vise seg fram. Det er ingen tvil om at det benyttes mange knep, når hunden skal presenteres i tillegg til innflytelse og påvirkning fra den som presenterer hunden.

Når en studerer også vurderingene som blir foretatt så skulle en ikke tro at det var én og samme hund som blir vurdert av ulike dommere. Skulle en sette sammen alle vurderingene foretatt av ulike dommere og kanskje samme dommer fra gang til gang, så kjenner en ofte ikke hunden igjen fra den ene beskrivelsen til den andre. Det kan ikke annet enn å tolkes som tilfeldigheter og være i sterk grad situasjonsbetinget. I så måte har en slik vurdering liten eller ingen verdi, eller bygger på så mye tilfeldigheter at det ikke kan forsvares rent medisinsk og utfra forsvarlige kriterier for å vurdere en hund utfra fysiske og psyiske kriterier.

Noe kan nok registeres men utfra den korte tiden hunden bedømmes på og at et stort antall hunder bedømmes i løpet av noen få timer, så er dette for dårlig til å tillegges for så stor vekt som det gjøres av mange oppdrettere og hundeeiere. Det er også dette som er kritikkverdig, ikke selve bedømmingen og ekstreiørutstillingen i seg selv. Den kan være grei nok, men må aldri vektlegges for stor betydning.

Ny og endret fokus?
Jeg mener det er helt andre ting som bør prioriteres slik som bl.a studier av gener, arvelige sykdommer, lyter og kartlegging. Egentlig skulle enhver hund bli grundig vurdert medisinsk så vel fysologisk og psykologisk, og enhver sykdom eller dødsårsak skulle bli registert. Ingen hund eller valp skulle bli avlivet uten at de årsaken ble kartlagt og registert. Desverre har en ikke trygdeordninger på hunder som dekker de eventuelle store kostnadene dette måtte medføre, utenom at forsikringer dekker en del, men da med de begrensningene som ofte følger med.

Hvis en skal prioritere så høyt arvemessige årsaker og lyter som kan utvikle dårlige egenskaper og sykdommer hos hunder. Eller skal en velge å stille de samme krav til hunder som til mennsker som driver med avl, som får barn, hvor det ikke stilles noen krav til å få barn eller føde barn? Hvorfor skal hunder bli prioritert langt mer enn menneskene, det kan en undre seg over?vev

Tips oss hvis dette innlegget er upassende