Det burde kanskje være slik at de som skal være valgfunksjonnærer ved et valg ikke bør stå som kandidater til det det som det er valg på. På den måten vil en ikke, slik det har kommet er blitt krangel og mistanker om at noen har utnyttet denne funksjonen til å påvirke velgerne i valglokalet.

De som er funksjonærer og ordner med valget på valgdagen i valglokalet bør være så uhildet som mulig og i det miste ikke stå på valg. Da bør en ha funksjonærer som ikke er knyttet til noe parti ved å ha tillitsverv som kan gjøre dem inhabile i en situasjon hvor de må hjelpe velgere til rette av ulike årsaker. Slik det bl.a. har kommet fram ved valget i Drammen.

Tror at det må bli endringer for at det ikke skal såes tvil om hvorvidt en eller flere kandidater kan eller gjøre forsøk på å påvirke velgerne under stemmeprosessen. 

Mvh

Valerius  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

og det hele får stå sin prøve. Da er det bare å vente på resultatet når det engang er klart. Men, om det nå ikke går slik en hadde valgt å stemme, vil en føle da at ens stemme var til liten nytte eller?

Det er vel det spørsmålet mange stiller seg, sånn i etterkant. Det gikk likevel den veien høna sparker. Vel, selv om nå ikke partiet kanskje fikk den oppslutning en hadde håpet på, men likevel fikk en plass eller to, så vil de jo kunne få innflytelse og da er det jo viktig at de som har fått en plass, gjør en sikkelig jobb.

Det er jo ikke bare i kommunestyret og formannskapet det skjer, det finnes magne råd og utvalg som  skal  fylles  med politikere som  på den måten får innflytelse på de avgjørelser som taes der. Her skal det velges og kjøpslåes om plasser og mange av de i partiet som ikke fikk hedersplass får en mulighet. 

Det kan være råd- og utvalg som aldri egentlig har fungert, men har bare vært stående på papirer. Husker et slikt råd fra min tid i politikken. Rådet het "Råd for funksjonshemmede", det visste seg at rådet eksisterte på papiret og at også det var medlemmer i rådet fra organisasjoner som kjempet for funksjonshemmedes sak. Problemet var at selv ikke noen av de som satt i rådet ikke ante, eller hadde fått med seg at de satt i rådet.

Så rådet hadde ikke hatt noe møte, og ingen hadde grepet fatt i det. Vi greide, når vi ble kjent med hvordan saken sto, å få nytt liv i rådet. Det ble flere møter og det ble en god kommunikasjon mellom frivillige organisasjonene og de folkevalgte. 

I en sak som gjaldt en stor del av medlemsmassen i en organsasjon, valgte styret i organisasjonen å ta saken opp på et medlemsmøte. De hadde styrebehandlet saken, men ville rådføre seg med medlemmene før de brakte saken videre til rådet for funksjonshemmede.

Det hadde skjeldent vært så mange medlemmer på medlemsmøtet som denne gangen, så saken opptok mange av medlemmene. Resultatet ble at det styret hadde kommet fram til var ikke i samsvar med hva medlemmene mente. Derfor måtte styret endre sine beslutninger og få med medlemmenes syn, før saken ble behandlet i det kommunale rådet.

Saken ble såvel tatt opp i rådet og i kommunale utvalget for slike saker, som gjald boliger for eldre funksjonshemmede som skulle bygges. Problemet var hvor skulle boligene bygges.

Resultatet av det hele ble at medlemmenes syn i den frivillige organisasjonen, ja, de framtidige brukerne fikk boligene bygd der de selv ønsket det. Det var stor glede blandt medlemmene at de følte at de ble hørt og tatt hensyn til. Noe de skjeldent hadde opplevd i følge dem selv.

Har var det mange som var involdvert i saksbehandlingen som resulterte i at det var faktisk medlemmene/brukerne som visste hva som var beste løsningen for dem. Hverken  politikerne, styret i organisasjonen hadde fanget om dette om en ikke hadde valgt å gå den veien en gjorde.

Det var ikke snakk om en stemme til kommunevalget, men det var å ta bygdas befolkning på råd i en viktig enkeltsak for dem. Gjennom ulike ledd i kommunen og de frivilige organisasjonene og deres organer fikk brukene visst at det nyttet og de ble lyttet til.

Et eksempel på hvordan en kan jobbe, og ikke tro at det holder med stemmen fra innbyggerne, men at mye kan gjøres i kommende fireårsperiode og en er lydhør for innbyggerne og at de kanskje ikke mener slik vi har lett for å tro eller forestille oss i vår egen tankeverden.

Mvh

Valerius ;0))) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

dukket opp i postkassen i dag, fredag 7. september. Da skulle en sitte med en komplett oversikt over de partiene som har stilt til valg i Nord-Odal. Nå har jo valgkampen foregått en tid, og det siste valgprogrammet kom altså 3 dager før at det skal stemmes her i distriktet.

Har hatt i løpet av valgkampen snakket med en politiker som stiller til valg, utover det har jeg ikke sett eller hørt noe fra en eneste politiker som stiller til valg i denne kommunen. 

Jeg har liggende flere lister, fulle av navn på kandidater, men vet lite eller ingenting om dem, noen har jeg sett bildet av, men det er det. Ja, en kandidat har  lagt ut et par innlegg på valgbloggen til VG, men bortsett fra det har det vært utrolig stille,  d ø d s t i l l e  for å si det mildt.  

Har ikke sett en eneste stand, leste tilfeldig om et skolemøte, men utover det har valgkampen for denne kommunen glimtet med sitt fravær. Det har ikke kommet meg for øre, og jeg håper da inderlig at det ikke er tilfelle for alle andre i kommunen.

Vel, jeg hadde et veldig koselig og hyggelig møte med sittende ordfører etter at jeg fikk en hyggelig mail og invitasjon fra han. På den måten fikk jeg et innblikk i en ordførers hverdag. Ikke det det er ikke den første ordføreren jeg har møtt, så helt ukjent er jeg ikke med deres hverdag. Nå kan jo det variere fra ordfører til ordfører og fra kommune til kommune om hvordan arbeidsdagen fortoner seg for en heldagpolitiker i lokalpolitikken.

De øvrige politikerne i en kommune, tilsvarende Nord-Odal må jo stort sett bruke sin fritid eller ta seg fri fra jobben for å gjøre jobben sin som politiker. Ofte er det jo slik at mange som engajserer seg blir ikke bare sittende med det ene vervet, de blir spurt og stiller opp i mange tilfeller i ulike sammenhenger. Da kan det bli mange oppgaver som er knyttet i stor grad til fritiden. 

Det skal ikke så mye til, sier du noe på et møte, så er de etter deg og vil ha deg med… kan ikke du stille som… og før du vet ordet av det, sitter de spikret fast i et eller annet styre, eller har et tillitsverv. 

Skulle kanskje ha skrevet noen ord om programmet til Nord-Odal Bygdeliste, men jeg tror jeg overlater det til de som står på lista selv til å gi sitt program til kjenne., siden de har allerde en representant som har laget en blogg for denne, lokale valglista.  

Ser ufra oppslag i media forøvrig at mange ikke bestemmer seg før kort tid før valget, ja, ikke før de er på vei til valglokalet. Har en da tenkt så grundig igjennom om hvorfor en velger å stemme på den eller den, lista og de kandidatene?

Eller er det slik at det er da ikke så nøye, for hva gjør vel min stemme til eller i fra… ?

Tja, står et parti på vippen for å få en plass, så kan din stemme være av betydning…

Mvh

Valerius  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen hevder at hva hjelper det å stemme, og kan godt si meg enig i det, for den stakkars stemmen vil jo i den store sammenhengen ikke få så veldig alvorlige følger.

Hvert fjerde år går en så til valgurnene og avgir sin stemme og hva gjør en i mellomtiden?

Venter i fire år til en ny mulighet melder seg, for å avgi sin stemme? Holder det liksom, være politisk aktiv hvert fjerde år når det gjelder lokalvalget? Tja, hvis en skal se på det slik så blir det ganske tynt med engasjement for å bedre forholdene i den kommunen en bor i. Gå der, i fire år å irritere seg over at det gikk ikke slik en hadde håpet. Enten fordi partiet og kandidatene en stemte på ikke nådde opp til ens forventninger, eller at det var ikke det partiet og de kandidatene som fikk makt og innflytelse, ikke denne gangen heller.

Så sitter en der, tvinner tommeltotter og lar det skure og gå i fire år, i håp om at en er heldigere neste gang. Utover det bryr en lite eller ingenting om det som skjer, det er liksom ikke vært bryet. De får styre og stelle de som sitter der som folkevalgte. Overlate skuta til dem, og så får en selv greie seg så godt en kan. Se at det ikke blir bedre og kanskje heller værre på noen områder.

Hva var det jeg sa?! 

Det er nok slik det også går, det skjer noe vært fjerde år og det var det. Vel, mellom disse periodene på fire år så kommer et Stortingsvalg, som i langt mindre grad gir det helt store utslaget om jeg velger å stemme eller ikke. Innflytelsen er jo enda mindre, ja mikroskopisk, for å si det mildt.

Hva å være litt engasjert selv i perioden på fire år?
Når det nå ikke gikk slik jeg hadde håpet, så kan en jo stille seg spørsmålet om har jeg en rimelig mulighet til å drive litt for meg selv ovenfor disse som nå kom inn i styre og stell? Kan jeg på noen måte påvirke utviklingen i kommunen, få fokus på det jeg synes er viktig. Bare som en påminnelse? Vil det hjelpe?

Jeg tror det, og jeg har en del erfaringer på at det lar seg gjøre. Politikere er lydhøre og de lar seg påvirke. De er jo ikke så spesielle og så umottagelige for påvrikning. Jeg husker for en del år tilbake, på slutten av nittitallet og begynnelsen av dette århundre, mener jeg det måtte være. Da sendte jeg mail til alle politiske partier i Drammen, hvor jeg stilte dem en fem-seks spørmål. Jeg fikk svar fra 3-4 partier, og 2-3 av disse ble det et nært samarbeide med på enkelte områder som jeg brente for den gangen, i en organsisasjon jeg var tillitsvalgt i. 

Det ble en del saker som vi fikk et samarbeide på, de var oss til hjelp og vi var dem til hjelp, og begge parter vant på at vi inngikk et samarbeide. De fikk styrket sin innsikt og samtidig fikk drahjelp for saker de ønsket å engasjere seg i og vi fikk profilert det vi sto for og jobbet for. Det ble en del oppslag i avisene og også gjennomslag i bystyret for en del tiltak.

Altså en litt uformell mail var det som skulle til, en liten invitasjon. Fem spørsmål, ikke noe mer og du bygde opp gradvis et kontaktnett med mennesker som ikke i utgangspunktet kjente meg eller jeg dem. Vi møttes for første gang etter en dialog per mail, senere via telefon, et møte og så videre.

Tilfeldig fikk jeg høre om et prosjekt i ungdomsskolen
som skulle igangsettes eller det var planer om å få igang. Det var i 1973-74. Jeg syntes ikke noe om prosjektet og var av den oppfatning at dette vil føre et press på foreldrene på sikt, selv om tiltaket var godt og hadde veldig mye bra for seg. Men tiden var ikke inne for å sette igang noe slikt på det tidspukten. Det ville føre til forventninger og press på foreldrene, mente jeg.

Ikke hadde jeg barn på skolen og hadde ikke noe med skolen å gjøre. Likevel tenkte jeg, etter å ha luftet dette med en del foreldre for å høre om jeg var på riktig kurs i min oppfatning. Jeg fikk bekreftelse for at min skepsis var berettiget, så jeg ringte rektor på skolen og la fram mine synspunkter på en saklig måte.

Det du er inne på der, har vi ikke tenkt på, var rektorens rekasjon i korte trekk. Han syntes at det jeg kom med absolutt var noe de måtte nøye vurdere. Det hele endte med at ideen ble skrinlagt og lagt til side til et senere tidspunkt, når situasjonen hadde endret seg. Tiden var ikke inne for å gi et slikt tilbud.

Mer skulle det ikke til, og det viser at et enkelt menneske kan få endriger eller samarbeide bare en er villig til å ta initiativet. Det skal ikke så mye til, før en står med begge beina opp i det og en øyner muligheten for at en får det slik en hadde tenkt i utgangspuntet. 

De fire neste årene kan bli dine år og du kan om du vil, være med å endre dem, enten det gjelder en stor eller liten sak, det er mulig, men du må selv gjøre noe for at det skal skje. Det kommer helt på deg selv i første omgang… 

Mvh

Valerius 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som jeg avsluttningsvis kom med synspunkter om det lokale FrP, så vil jeg si for ikke å være for negativ, så har jeg kjent og møtt en del politikere fra det partiet og  det er  a b s o l u t t   ikke bare svada og populistiske synspunkter som kommer fra, som alle partier har de også gode og saklige ting å komme med. De er bitt seriøse med årene, men det er som å høre noen ganger rockemusikere som skal tøffe seg – det blir banalt og lite gjennomtenkt, når de uttaler seg.

Dette preger nok en del av partiets kandidater, de tror de må ha en spesiell image for å føle seg "in" eller godtatt i partiet. Dette vil nok prelle av den når de møter den virkelige politiske hverdag og sitter i ordfører stolen! 

Som Asgeir Østli sa så var det stor forskjell å være utenfor kommunehuset og ordførerens kontor enn å sitte der selv, og det har han utrolig mye rett i. Du møter en helt annen hverdag og virkelighet, som du vanskelig kan forestille deg før du selv sitter der. Da møter du administrasjonen ikke bare i kommunens organger, men du har en rekke andre du skal forholde deg til og som får avgjørende innflytelse på den politikk du velger å stemme på, gjennom møter i kommunestyre, og utallige utvalg og råd.

Dette er en hverdag som ikke alle som er kandidater på en partiliste kanskje bare får et glimt av, og enda mindre de som ute i de tusen hjem går til valgurnene å avgir sin stemme. Jo,  magne møter byråkratiet i ulike sammenhenger, spesielt de som må gjennom en lang og vanskelig saksbehandling møter noe av systemet, og ser at svaret ikke er gitt på en, to, tre…

I den tiden jeg selv var aktiv politiker nordpå, så  tråkket jeg mye i kommunens administrative organger, og fikk et innblikk i den hverdag som var for de ansatte, saksbehandling mv. Det var nyttig kunnskap å få med seg, og ikke bare sitte hjemme å lese sakspapirer og tro at det var gjort med det.

Ikke minst så tror jeg at en skal ta brukerne på råd, de som vet hvor skoen trykker. Vi har så lett for å tro vi vet, vi politikere. Jeg har erfart mer enn engang at vi ofte tror feil og antar at slik forholder det seg. For så å oppdage at brukerne har helt andre meninger og oppfatninger enn det vi som politikere sitter på møter å analyserer oss fram til.

Så kommunikasjonen må gå to veier, innad i det administrative system og utad  mot innbyggerne og ikke minst de ulike organisasjoner som ofte kjemper for brukernes rettigheter på ulike arenarer og plan. Det er også slik at det ikke bestandig de som sitter i sentrale verv i organisasjonen og i styrene som har svarene, men faktisk medlemmene som ofte ikke er i samsvar med styret og styrets representanter.

Vel, vi var inne på en del av dette i vår samtale, der vi satt på ordførerkontoret. Vi drøftet litt om erfaringene vedrørende de unge, barna og det å være voksen. Hvordan vi som foreldre ofte snakker moral på den ene siden til våre barn, mes vi i vår voksne verden samtidig aksepterer det vi nekter barna og forteller dem er galt. Fordi vi mener og er ofte av den oppfatning at en voksen kan gjøre slik og slik, mens vi prøver å fortelle barna og de unge at det er helt galt!

Vi var faktisk enige om at barn og ungdom var langt mer fornuftige enn hva vi voksne er som er fulle av fordommer og avslipte moralske begreper som er tynnslitte og avstand mellom liv og lære blir ofte større og større jo mer voksne en tror en er. Vi skulle kanskje lytte mer til barna og ta lærdom av dem, i langt større grad en vi ofte gjør. Før de blir for mye lik oss voksne? 

Det har vært noen hektsike dager, for et menneske som sitter i den stilling som Asgeir Østli sitter i, som ordfører i kommuen. Mange ting skal gjøres i forbindelse med valget, ikke minst alt det praktiske som den ekelte listekandidat slipper og som kan eventuelt komme på stand å dele ut partiprogram.

Slik blir det nok for flere, når den dagen kommer at de skal ut i pratisk arbeide som folkevalgt. Det går utrolig mange timer til å sette seg inn i saksdokumenter for å gjøre en tilfredstillende jobb, i tillegg har magne et yrke ved siden av og ikke minst familie, barn og et hjem. Døgnet kan få litt for få timer, vil jeg tro om en vil ta jobben seriøst.

Det bør en gjøre, når velgerne har gitt en den tillit å gi en sin stemme for at han eller hun skal bli valgt. Det ligger et stort ansvar, som ikke alle tror jeg tar på alvor, men som burde gjøre det.

Vel, vi pratet om mye annet, men jeg skal la det ligge, hverdagen for en ordfører i Nord-Odal er på ingen måte ulik den hverdag andre ordførere har i en bygdekommune. Jeg har møtt en del ordførere deres erfaringer og hverdag stiller store krav til en, men også mange ganger store forventninger fra politiske motstandere, eget parti og ikke minst befolkningen. Det er først når en selv sitter i ordførerstolen at en får virkelig føle hva det vil si, uavhengig av hviket parti en måtte tilhøre. 

Ikke alle er det gitt å ha politikk som en heldagsjobb og litt til, de fleste i kommunepolitikken har det som en bijobb, i tillegg til alt det andre. Den jobben er like viktig, og en bør stille store krav til seg selv uansett hvor i systemet en måtte befinne seg.

Så min oppfording til alle som måtte få mulighet til å jobbe aktivt som politiker etter valget, stå på, vis engasjement og trå ned de offentlige kontorene, organisasjonene og de som sitter med kunnskaper du ikke innehar. Skaff deg kontakter som kan gi deg svar på det du ikke vet, og ikke tro at du vet alt og har svaret på alt.

Lykke til med valget.

Takk til ordfører Asgeir Østli som på en så hyggelig måte inviterte meg til en prart like oppunder valget, et møte jeg satte stor pris på.

Så har jeg fått anleding til å møte en politiker i kommuen…

PS! I morges fikk jeg med store deler av sendingen til NRK Sámi Radio fra Tana bru i Finnmark, og fikk høre samiske politikere og ordførerkandidatene diskutere, etter at ordføreren i Tana hadde lagt ut link fra sendingen på sin blogg her på VG’s valgblogg… en takk til ordføreren i Tana som la ut linken….

Mvh

Valerius 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter at jeg idag skulle på helt andre ting på formiddagen så passet det også å benytte anledingen til å besøke ordfører Asgeir Østli (AP) i Nord-Odal på hjemveien. Vi hadde en avtale om at jeg kunne stikke innom kontoret hans om han var tilstede, og det var han, så vi fikk en god og hyggelig samtale hvor vi berørte en rekke ting vedrørende kommuen og livet forøvrig som beboere i dette landet og i et fylke som Hedmark, og ikke minst en kommune som Nord-Odal.

Innflytter kontra oppvokst i kommunen?
Asgeir var jo litt nyskjerrig på hvordan en ganske ny innflytter til denne kommunen, hvordan det opplevdes og hvilke erfaringer en hadde gjort som ny i kommunen. Det kan jo for en ordfører og også politiker være nyttig å få kunnskaper om, og ikke bare hva de som har levd hele livet her i kommuen mener og synes. Ofte ser en innflytter med helt andre øyne kommuen og har et lite påvriket inntrykk av å være beboer i en kommune.

Erfaringer fra hele landet
Jeg har jo bodd i en haug med kommuner og mange fylker i dette landet, fra Finnmark helt nord i landet og helt ned til Stavanger i sør, så erfaringene fra ulike kommuer i forskjellige landsdeler bør jo være stor. Ikke er jeg i den grad påvriket av det som ofte er motsetninger mellom nabokommuner og har både erfaring fra å by i by, land og utkantstrøk.

Ikke tilfredstillende kollektiv tilbud i kommunen
Men tilbake til besøket, som var et positivt og givende besøk, og som jeg nevner vi fikk diskutert en rekke problemstilinger angående denne kommunen. Vi var enige i at det kollektive transporttilbudet i kommunen var ikke det beste, med tanke på at det er avstander i kommunen og også noen mil til andre transporttilbud som tog og fly. At det ikke er noe reelt busstilbud til Eidsvoll er en stor hake, da en vet at mange benytter seg av tog som befordingsmiddel.

Kombinasjon av buss, tog og fly?
Vet jo selv av erfaring at får en gjester til Nord-Odal og som reiser med tog, så er en helt avhengig av å hente og bringe dem til togstasjonen på Eidsvoll, da det per i dag ikke finnes bussforbindelse mellom Nord-Odal og Eidsvoll. Buss mellom Oslo og Nord-Odal, eksempelvis her jeg bor på Knapper er et lite tilfredstillende alternativ til tog. Så langt jeg vet så er det også lite utbygd bussnett i kommunen totalt sett, til nabokommunene Sør-Odal, Kongsvinger osv.

Det ligner ganske mye på det busstilbudet vi har i Finnmark, med noen få avganger fram og tilbake et par ganger om dagen og knapt nok det noen steder i fylket. Som i Finnmark er en i langt større grad avhengig av egen bil for å komme til og fra offentlige tjenester og tilbud forøvrig som forretninger mv.

Tjenstetilbudene tilpasses "de med bil"
Som vi har sett mange andre steder i landet så blir mindre lokalsamfunn i mindre og mindre grad selvforsynt med tjenester og tilbud, tilbudene flyttes til større sentra eller nabokommuene, det bygges og sentraliseres av hensyn til de som kjører egen bil og er langt mer mobile. Ja, til og med byer som Drammen har mistet veldig mye av forretningslivet i sentrum av Drammen by, fordi det tilbudet er flyttet ut av bysentrum og til mer bilvennlige områder i og utenfor selve Drammen kommune. Hvor magne butikker er sentralisert til store kjøpesentre, derfor blir bysentrumet liggende mer eller mindre død.

Nye sentrumer bygges…
Dette er også noe som vi ser skjer også i Nord-Odal og i de fleste kommunene landet rundt. Det som før var et sentrum utarmes og drabantstedene overtar, nye sentrumer med et stort forretningstilbud og tjenestetilbud overtar for gamle kommunesentra.

Krav til fleksibelt kollektiv tilbud
Dette stiller større krav til et godt utbygd kollektiv trafikktilbud som kan være et alternativ til bilen. Da må dette tilbudet være så fleksibelt at det kan konkurrere med bilen. Det er det svakeste gruppene i kommuen som vil lite over at alternative transporttilbud er svakt utbygd, slik som i Nord-Odal.

Avgjørelser og sakbehandlingen gjennom flere ledd
Men det er snakk om økonomi, og hvor det ikke bare er kommunen som alene vil kunne ta avgjørelser, her gripes det inn i andre besluttningsorganer for å få gjennomført tilfredstillende endringer.

Det var også noe vi var inne på, hvordan fungerer systemet egentlig? Om politikerne i kommuen blir enige så er det ikke sikkert saken er ferdig og avgjort. Det skal gjennom et system som ofte berører både fylkeskommunale innstanser og helt opp på departementsplan og inn i Stortingets og Regjeringens korridorer.

Arbeidet med tilrettelegging for funksjonshemmede…
Ordføreren hadde fått en liten aha opplevelse da han hadde lest mine to forrige innlegg om funksjonshemmede og måtte innrømme at partiet hadde ikke vært flinke nok til å få dette fram i sitt program. Til tross for at kommunen og AP hadde på flere plan jobbet med bl.a. universell utforming og tilgjengelighet hva gjelder funksjonshemmede. Så det området er ikke noe som har vært fraværende i de siste fire årene i Nord-Odal kommune, selv om både Ap, SP og hva jeg ser nå FrP ikke nevner det med et ord i sine programmmer.

FrP program i typisk "Stuttum" stil!
Har liten tro på at FrP vil noen ganger komme innpå funksjonshemmede, men det er nå så sin sak. Det var med stor skuffelse jeg fikk i dag FrP’s program og ikke minst det som fulgte med og var skrevet av kandidatene Knut Hageberg og Roy Amundsen henholdsvis første og femte kandidat på FrP’s valgiiste for Nord-Odal. Har de ikke noe bedre å komme med, det var typisk "Stuttum" propaganda, for å si det mildt. Selv om hadde de greid å uttrykke seg på en bedre måte, kunne en oppfatte skriveriene som troverdige, men slik de har valgt å formulere seg så var det totalt sett nistrist lesing.

Mvh

Valerius

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

4 av 5 ordførere mener at offentlige bygg og uteområder i deres kommune er tilfredstillende når det gjelder tilgjengelighet ifølge en fersk MMI-undersøkelse utført på oppdrag av NHF.

Ifølge NHF som har gjort en kartlegging av 143 kommunale bygg nå i sommer viser at 66 prosent stenger funksjonshemmede ute fra offentlige bygg og uteområder. 13 prosent fikk tilnærmet ok, mens bare 20 prosent fikk helt godkjent av NHF.

Undersøkelsen viser også at det er i de mindre kommunene at (mindre enn 5000 innbyggere) at en vil gjøre noen med dette i etterkant (41 prosent),  i større kommuner (med over 20 000 innbyggere) vil 71 prosent av ordførerne lover at de vil gjøre noe med dette som følge at loven er brutt hva gjelder krav til tilgjengelighet.

I Norge bor det i dag omtrent 770 000 personer med funksjonsnedsettelser. 

Les mer om dette på NHF’s Internettsider . Så når det ikke er nevnt noe i ulike parties valgprogram om funksjonshemmede kan en spørre seg om politikernes kunnskaper på området er gode nok hva gjelder tilgjengelighet sett i forhold til funksjonsnedsettelse.

PS! Jeg skrev i bloggen over at NHF’s aksjon gjaldt tilgjengelige valglokaler, det riktige er kommunale offentlige bygg og uteområder generelt i kommunen. 

Mvh

Valerius 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tre av partiene i Nord-Odal fant veien til vår postkasse nå i helga, det var Ap’s- , SV’s- og Sp’s program som dukket opp. Ja, det var liksom det, et program fra tre ulike partier og hva gjør en så?

Leser igjennom programmene og prøver å finne ut hva de ulike partiene har av valgløfter og  om det er noe det ene paritet prioriterer som den andre ikke gjør? Hver for seg så hevder de alle tre at de vil gjøre det beste for kommunen, men hva mener jeg vil være det beste for kommunen?

Tja, det er kanskje det spørsmålet en må stille seg, og utfra det vurdere om det er noen av disse partiene som har noe av det som en selv legger vekt på er viktig. Det kan være like vanskelig å finne svar på som det er å finne ut om det ene partiet er bedre enn det andre.

Hvilke behov har du per i dag?
Alt avhenger av hvor en selv står, hvilket liv en lever og hvilke forventninger en måtte ha. Er en ung, ja, kanskje studerer, eller er en litt eldre, nyetablert eller i ferd med å gjøre det, eller er en hva en vil kalle godt etablert, kanskje en er kommet så langt at en har lagt bak seg de viktigste tingene og vil nyte livet på sine gamle dager? Hva med helsen, er en yrkesaktiv, hva så med framtidsutsiktene for å sikre arbeidsplassen, barna, hva blir det med dem? 

Kanskje det ikke er så mange muligheter fordi en i sin hverdag møter hindringer, ens fysiske tilstand er ikke tilpasset arbeidslivet, og en står utenfor de ordinære tilbudene?

Det er så mange behov som skal dekkes og det er så mange ståsteder i livet, og alle har sine behov, interesser og levesett ikke minst. Har en det godt eller kunne det vært bedre? Eventuelt hva som skulle kunne gjøres bedre? 

Lever en et familieliv så er det ikke bare en selv en har å tenke på, men også de aller nærmeste. Kanskje jeg er fornøyd, men ikke alle de andre i hjemmet? 

Komblisert puslespill som skal tilfredstille alles behov… 
Det er jo egentlig et vanskelig puslespill som skal gå opp for å gi alle et godt og tilfredstillende tilbud, og dette skal da de lokale politikerne i stor grad ta hånd om og bestemme hvem får hva og når?

Funksjonshemmede?
Jeg har vært engasjert i mange år når det gjelder de funksjonshemmede, gjennom aktivt tillitsmannsarbeide i bl..a Norges Handikapforbund (NHF), så vel Finnmark som i Buskerud gjennom flere år og også på sentralt plan gjennom landsstyret i NHF.

Gjennom alle de årene fikk en på nært hold oppleve, se og registere hviken hverdag mange funksjonshemmede hadde å forholde seg til og da i særdeleshet bevegelseshemmede. Mange av de sakene vi på åttitallet kjempet for, er i dag like aktuelle og det har ikke vært særlig utvikling til det bedre på en rekke områder, når det gjelder denne gruppen i samfunnet.

Det er nå en del år siden at det ble laget en stor Stortingsmelding om hvlke tiltak som måtte i gangsettes for å gjøre det Norske samfunn tilgjengelig for alle, universell utforming på alle plan i samfunnet. Allerede da og tidligere var det et ønske om at en skulle få en antidiskrimineringslov som skulle hindre at funksjonshemmede ble diskriminert i dette landet.

Andre land og nasjoner er kommet mye lengre på dette plan enn Norge, FN har laget et rekke krav som Norge har ratifisert, men vi ser enda at det er langt igjen til at alle de fine ordene er oppfyldt.

SV’s program inneholder pukter om funksjonshemmede i kommunen
Når jeg så leser de tre partienes program så er det kun SV som er inne på denne gruppen og skriver noe om dette rent konkret. De skriver i sitt program (s. 4):

Arbeide for at kommunale bygg skal ha universell utforming

Kreve likestilling for funksjonshemmede

Under punktet, næring, samferdsel og miljø, skriver de:
Jobbe for at flest mulig av fritluftsområdene gjøres tilgjengelig for funksjonshemmede

Under helse, oppvekst og eldreomsorg, skriver de:
Arbeide for likestilling for funksjonshemmede

Ordet funksjonshemmede ikke nevnt
Hverken i Ap’s eller Sp’s program for Nord-Odal, Ap nevner innledningsvis utviklingshemmede om hva som er gjort i innværende periode men utover det er ikke funksjonshemmede nevnt med et ord.  

Husker da jeg var med i politikken nordpå og vi skulle besiktige en ny barnehage i kommunesenteret som var ferdig bygd. Jeg fikk høre fra de andre partiene og kommuneadministrasjonen at barnehagen var bygd etter de krav som gjaldt for tilgjengelighet, i følge dem. 

Min skuffelse var stor da vi kom på utsiden, for utenfor var lite eller ingenting tilgjengelig, selv ikke inngangspartiet tilfredstilte minimumskravnene til tilgjengelighet og det var en rekke forhold inne i bygget som på ingen måte var tilfredstillende, bl.a. var det ikke et eneste handikaptoalett i bygget. 

Jeg kunne trekke fram den ene detaljen etter den andre som visste at barnehagen på ingen måte tilfredstilte kravene til tilgjengelighet.

Så vel leger, ledelsen ved barnehagen, og andre faginnstanser som var med på befaringen sa i forkant at bygget var gjort tilgjengelig. Det visste seg at det var mye som måtte rettes opp før det var tilgjengelig. 

En kan spørre seg hvor var kompetansen og vurderingevnen hos folkene fra helsesektoren, administrasjonen og ikke minst politikerne som kunne påsta at bygget var tilgjegnelig?

Aksjon mot utilgjengelige valglokaler!
Bare som et lite eksempel, i disse dager aksjonerer NHF mot uttilgjengelige valglokaler over hele landet, mener jeg leste her om dagen i en mail jeg fikk. Selv ikke alle valglokaler er tilgjengelige for bevegelseshemmede av ulik grad. 

Godt valg, forresten!

Mvh

Valerius ;0))) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tilbakeblikk på valgresultater Nord-Odal (her kan du se tall tilbake til 1987) presentert av NRK Hedmark og Oppland, publisert 5.juni 07, oppgradert senest 14. august. Her fortelles det at Arbeiderpartiet kom tilbake med et brak under kommunevalget i 2003. I følge NRK så ble partiet med sitt resultat i Nord-Odal en av de beste Ap-kommunene i landet.

Det er klart at her har Arbeiderpartiet store forventninger til kommunevalget i år, greier de å befeste sin posisjon fra 2003? Nord-Odal Bygdeliste var en lokal liste som tok for seg av stemmene på slutten av90-tallet.

For at AP skulle beholde orføreren måtte de i 1999 inngå et samarbeide med SV, ved valget 2003 var FrP det nest største partiet i kommuen.

Dagens ordfører i kommuen, Asgerir Østli (AP) har ikke tro på at hverken Bygdelista, med sin første kandidat Kåre Vestgård, eller FrP vil kunne klare å endre så mye på det politiske kartet i kommunen at det skulle rokke ved AP’s sterke posisjon i kommuen. 

Vel, det er et ordtak som sier En skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt .

Det minner meg om historien om de som ble overrasket av bjørn i Nord-Finland, i fjelltraktene mellom Inari og Ivalo for mange år siden. De fikk jaget bjørnen opp i et tre og satte fyr under treen slik at skinnet til bjørnen ble en del svidd. 

Så var det diskusjon om hvem som skulle ha hva av disse som felte bjørnen til slutt. Flertallet fant ut at skinnet kunne de bare la ligge, for det var ødelagt, så de  tok kjøttet og det som var utenom skinnet. Den ene jegeren tok så skinnet, og tjente langt mer pegner på skinnet enn hva de som tok kjøttet, fordi sinnet som var noe svidd ble ettertraktet og ble solgt tilslutt til overpris, langt over det som var normalt for et bjørneskinn.

Uansett skinn, kjøtt eller valg, ikke alt som ser ut som dårlig er nødvendigvis det, det bekrefter jo denne lille historien fra Nord-Finalnd om—

Mvh

Valerius 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende