En enkelt hendelse som den som skjedde i Sofienparken i Oslo har nå som fylkeslegen har kommet med sin redegjørelse i dag, avdekket en rekke forhold som absolutt viser at ikke alt fungerer som det burde. Som det ble uttalt så var ikke tilfellet Ali Farah et enkelttilfelle, men føyer seg inn i rekken av hendelser som ikke har fungert som det idelt sett skulle ha gjort. Skal en forstå fylkeslegens redegjørelse på pressekonferansen.
Det er jo også kommet fram en rekke punkter om kommunikasjonen i systemet som absolutt krever å bli sett på, og som kan – i værste fall få fatale følger for et menneske som trenger hjelp av denne eller lignende type av helsepersonell.
Stort psykisk press
Fylkeslegen var inne på den jobben ambulansepersonale gjør og hva de ofte møter, som gjør at de ofte står ovenfor et psykisk press og på dette punkt etterlyste han en langt større innsikt forståelse og ikke minst mulighet for bearbeiding, oppfølging og så videre fra de ansvarliges side, arbeidgiveren, i dette tilfellet sykehusene.
Manglende autorisasjon
Vi fikk også kunnskap om at veldig mange ikke har de nødvendige papirer, om de har erfaring, kurser mv. og kan, rent faglig gjøre en god jobb, så er det altfor mange som jobber på dispensasjon uten å være autorisert, slik loven krever.
En gav, i følge fylkeslegen dispensasjon til der det var vanskelig med rettkruttering, da med tanke på grisgrente strøk. At det i Oslo var vel over hundre som ikke hadde nødvendige papirer, om en ikke kunne si det reelle tallet per i dag, så viser det jo at her ligger et enormt etterslep.
Tove Strand påstander slått tilbake
Direktøren ved Ullevål sykehus, Tove Strand påsto jo at alt var gjort forskriftmessig og i henhold til rutinene som gjaldt, det hun beklaget var noe av ordbruken til de to sjåførene, men avviste at det dreide seg om rasistiske holdninger eller kunne knyttet til det.
Slik fylkelegen i sin rapport beskriver det hele og deres konklusjoner så viser det seg med stor klarhet at alt det Tove Strand påsto og hevdet er klart og tydelig tilbakevisst. De to karene gjorde en uakseptabel jobb og gjorde ikke hva som var nødvendig. At ikke Tove Strand så det innledningsvis og i tiden etter på fletter seg inn i hva er typiske reaksjoner fra ledelsen i helsevesenet.
Bagatellisering = ansvarfraskrivelse med mer
Som regel ser vi at de bagatelliserer slike og lignende episoder og prøver med alle middler å dekke over hva som faktisk har skjedd. De greier ikke å ta innover seg synlig og klar kritikk på måten de har løst en situasjon, enten det gjelder behandling, rutiner og oppfølging mv.
Det ligger nok mye i selve systemet, at en har så mange formelle rutiner mv. som skal følges før en kan si med sikkerhet at "slik og slik, var det egentlig", "beklageligvis tok jeg feil"!
Dette gjelder ikke minst den beskyttelse personalet har gjennom sine fagorganisasjoner mv., men også beskyttelsen mot hverandre og systemet i seg selv, som gjør det så tungrodd.
I seg selv er det jo i utgangspunktet en ukultur, og ansvarsfraskrivelse. Det må nødvendigvis legges stort press, ikke minst fra media og publikums side for at en skal bli hørt, forstått og trodd.
Største feilen: "Gjøre det til i k k e sak"
Hvis dette tilfellet ikke hadde fått den omtalen og de store presseoppslag som har vært tilfelle, så ville kanskje hele saken blitt dysset ned slik Ullevåll universitetssykehus med direktør Tove Strand i spissen.
Det har jo vært oppe i media andre tilfeller som har fått fatale følger, nå i forbindelse med denne konkrete saken og som viser at den/de sakene ikke har fått det samme fokus, og vel er blitt dysset ned.
Det er nå viktig at alle saker av denne type, all svikt på rutiner og følger av det blir belyst i full åpenhet og at det må få følger for ettertiden, slik at vi slipper å oppleve tilfeller som dette igjen.
Blir noe gjort?
Dessverre må en si at, av erfaring så når alt har roet seg og det går noen år, så finner en faktisk at ingenting eller lite er gjort for å forbedre situasjoner, rutinene er de samme, kulturer og holdningene, om ikke vi som medborgere holder saken varm i årevis?