Eksteriørutstilling for hvem?
Rent historisk så har vi mennesker langt raskere enn naturen drevet med avl på hunder i den hensikt å få til bruksvennlige raser til ulike formål. Naturen selv og den utvikling som skjedde og skjer går langt saktere enn hva er tilfelle med de metoder vi har brukt i utallige år. Vi vet ikke så mye om hvordan det hele begynte men at vi mennesker har bidratt til at vi har fått hunder som er tilpasset våre behov og ønsker er det vel ingen tvil om.
Ikke alle de raser vi har greid gjennom å få fram har gitt bestandig tilsiktende resultater, det har medført komplikasjoner og problemer, som vi vel i dag er langt mer bevisst på enn i tidligere tider. Ikke minst som følge av at vi vet langt mer i dag enn før. Samtidig som vi nok må erkjenne at vi ikke vet nok, ikke minst hvordan enkelte lyter og arvelige sykdommer blir til, og i hvor stor grad skyldes det arv eller andre årsaker.
Innledningsvis var jeg inne på dette meg darwinismen og de tankene som da oppsto og hvor en også begynte å tukle med mennekser utfra en tanke som en i dag vet langt mer om i dag enn den gangen. Når det gjelder hunder og den rasetenkning som er knyttet til avl av hunder så blir det feil å dra for bastante sammenligninger om en, den gangen, i større grad nok var fristet til å dra parareller utfra de kunnskaper og tanker som da rådde, så var nok målsettingen noe anderledes.
Det dreide seg om å få fram egenskaper hos hunden som var tilpasset dens ulike oppgaver og hva en kunne forvente eller ha som mål for den enkelte rase. Eksteriørutstillingene dukket vel ikke opp som direkte følge av den praktiske bruken av hundens evner, for da skulle en nok ha sett den type utstilinger flere hundre år tidligere.
Så en kan spørre seg hvorfor ble utstiling plutselig en del av det å drive med hunder? Hadde det sammenheng med at bruksområdet endret karater eller var det for å få en bedre og mer kontrollert avl? Det er fristende til å tro at det var en kombinasjon. De første hundeutstilingene av denne typen var det jo brukshunder som deltok, slik som den første utstilingen her i landet.
Når vi ser på dagens hundeutstilinger og eksteriørutstillinger så finner vi jo i stor grad at selskapshunden har funnet seg godt til rette. Det vil si den hunden som ikke har hatt spesielle bruksområder bortsett fra å tilfredstille behovet for selskap og kos. Mange av disse hundene ser en også at det er det utseendemessige som prioriteres og mye av tiden for de som driver med den type hunder går til stell, pelsstell og det eksteriørmesige står i sterk grad i fokus, det vil se de skjønnhetsmessige sidene. Det er jo også ofte kvinner som dominerer her i langt større grad enn menn, som fortsatt er opptatt av brukshunden om han ikke lengre bruker den i så stor utstrekning som før i tiden. Det er også her i langt større grad hobbypreg over jakthunden og en har fått til ulike former for aktiviteter som ikke er knyttet til næringsvirksomhet. Ulike former for hundesport som skal gi hunden et aktivitetsnivå som før var langt mer naturlig. Det har jo kommet signaler om at enkelte hunderaser innenfor jakt har gått ned betraktelig fordi de brukes ikke lengre til den form for aktivitet som før.
Det er vel også i dette endringsmønsteret at jeg stiller meg kritisk til, fordi en endrer holdningen til hunden. Det er mer en motesak, preget av kjendiseri og popularitet mv., som får større og større plass. Akkurat det samme ser vi jo også når det gjelder oss mennesker, en prioriterer utseende og har gått så langt som å prioritere plastisk kirurgi for å endre på sitt utseende. Hører jo rykter om at dette også skjer i hundemiljøet.
Noe som også har fått større oppmerksomhet er at mange selskapshunder skal være mindre og mindre. Mange hunderraser som var langt større for bare noen år tilbake forventes å være mindre ser en tydelige tegn på.
Er det en utvikling som er riktig og etisk forsvarlig, sett utfra avlsmessige kriterier? Hvordan blir det med fysikken, hundens muligheter til bevegelse, aktivitet når de nå skal trilles i barnevogner? Slik som en person var innom en dyrebutikk og spurte om vogn til hunden sin og fikk presentert barnevogn for hund, når vedkommende skulle ha en vogn hunden kunne selv trekke.
Når jeg sitter å ser på det som skjer på eksteriørutstillinger så virker det på meg som at en er i veldig opptatt av de ytre antributtene, slik kvinner er opptatt av sin kropp, sitt utseende, sminken, klærne og så videre, så overfører de samme tankemønstrene til hunden. Selv om de selv ikke ser ut, siger ut både her og der, så sitter eller står de å steller sin kjære firbente til de miste detalj. Du har også noen menns som ser ut som pyntedokker som gjør det samme, med den samme flid og profesjonalitet som mange kvinner.
Er det riktig at en skal overføre sin egen mislykkethet på hunden og kanskje la det gå på bekostning av hundens helse og velvære? For har dette ekstrme pelsstellet og dilldallet så mye med hundens iboende egenskaper når den ikke knapt har lov å bevege seg og skal helst gå på parkett gulv og ikke ute i naturen?