Eksteriørutstillinger, får jeg svarene jeg ønsker?
Tekst: Valerius Hildonen-Nilsen
Når jeg skal vurdere hvorvidt det vil være forsvarlig å avle på en hund, hvem skal jeg bruke i avl, av hanhunder og tisper, er det da det utseendemessige som er helt avgjørende eller de helsemessige sider og hundens psyke?
Som jeg var inne på i min første artikkel, så var jeg kritisk til eksteriørutstillinger generelt fordi de ikke gir meg de svar jeg måtte ønske for å drive forsvarlig avl. Hvorvidt avkommet får et vakkert utseende og holder seg innenfor standardbeskrivelsen gir det meg garanti for at jeg skal få en hund som vil kunne forventes å ha en god og sunn helse? Vil denne hunden som eventuelt er premiert både nasjonalt og internasjonalt gjøre meg hundre prosent sikker på at de avkom som denne hunden måtte gi vil være sykdomsfrie og lytefrie? Vil en høyt premiert hanhund eller tispe være garanti nok, eller er det helt andre forutsetninger jeg må søke etter for å finne et relevant svar?
Lyter og sykdommer hos tidligere generasjoner?
Hvor mye er det egentlig stamtavlene kan fortelle meg? Hvor mange kull var vellykkede, og hvor mange dødfødte valper fikk eventuelt faren eller moren til min hund? Hadde deres avkom noen sykdommer som kan tilbakeføres til arv? Kjenner jeg godt nok til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre og deres x-antall avkom? Hvordan var de, så vel psykisk som fysisk utrustet? Vil deres sykejournal hos dyrlegene fortelle meg noe om dette, og eventuelt hvor mange generasjoner vil jeg kunne søke tilbake for å få svar?
Antall utstillinger, premieringer og andre utmerkelser tror jeg neppe vil gi meg de svarene. Ei heller dommernes vurdering vil fortelle meg om de ulike hundenes avkom, deres helse og eventuelle arvede sykdommer og lyter. Jeg vil heller ikke få svar om jeg leste dommeravgjørelsene til den enkelte hund og deres avkom. Antageligvis vil jeg heller ikke få svar på om hvor mange dødfødte og levende valper den enkelte tispe fikk, eller hvor mange døde i løpet av de første ukene eller årene etterpå. Jeg vil heller ikke få svar på om noen sykdommer kan antaes å være av arvelig karaktér.
Neppe finner jeg heller en beskrivelse om hundens karaktér, om hunden var interligent, lærevillig, temperamentsfull, sky, hadde psykiske lyter eller problemer. Der vil heller neppe være en slik beskrivelse og bedømming å finne hos den enkelte veterinær, hundeoppdretter eller eier, som kan studeres 10-20 eller femti år tilbake i tid.
Alt dette skulle jeg gjerne ha svar på, jeg skulle vite mer om den enkelte hund flerfoldige generasjoner tilbake. Jeg tror neppe at CH eller andre premier vil kunne gi meg et fullgodt svar på det jeg ønsket å vite.
Det er så mange ubesvarte spørsmål som ikke gir meg svar på, om min hanhund eller tispe egentlig vil være det rette parret å drive avl på. Jeg kan vurdere de to og finne ut at de egner seg bra, men jeg har veldig få kunnskaper om de tidligere generasjoner, bortsett fra hvem var far eller mor, bestemor eller bestefar og så videre bakover. En del er registert av arvelige sykdommer og lyter, men ikke alt lar seg finne på bl.a. NKK’s sin oversikt. Noe vil jeg finne på nettsider i utlandet, og enda mindre hos den enkelte oppdretter. Det er også problemer å kunne få tilgang på journaler fra vetrinærer. Kildematerialet er mangelfullt skal jeg studere de enkelte slektsledd, bortsett fra at jeg får kunnskaper om hvorvidt hunden er premiert, har PRA eller HD og noen få andre arvelige egenskaper.
Noen oppdrettere har vært flinke til å gi en presentasjon av sine avlshunder og sine hunder, en kan lese dagboksnotater og lignede via Internett. Da får en et bilde og en oppfatning av hvordan faren, bestefaren eller oldefaren var. Selv ikke de eksteriørmessige uttalelsene fra dommerne er skjeldent å finne på slike sider. Kun selve premiereingen og en masse bilder av oppkontruerte bilder av utstillingsdyktige hunder, etter utallige forsøk for å få fram den perfekte oppstillingen. Å se bilder av hunder i andre sammenhenger hører med til skjeldenhetene når en besøker oppdretternes hjemmesider.
Oppvekstvilkår, hjemmemiljø, læring og mestring
De få minuttene den enkelte hund er i ringen under en utstilling er minimalt, sett i forhold til den tiden han eller hun har hjemme hos oppdretter eller hundeeier. De som har drevet med problemhunder kan fortelle om gode resultater for å få en usikker hund tilbake til en normalisert hverdag. Hvor mye som egentlig skyldes eier og dens håndtereing og evne til å oppdra sin hund, drive med trening, mestring og så videre, avhenger i veldig stor grad av eieren. Det er snakk om prioritering, dette gjelder også eksteriørutstillinger.
Mange bruker veldig mye tid på dette fra hunden er valp, trene den til å stå r i k t i g, gjøre de rette tingene på komando og vise seg fram på best mulig måte. Det er nærliggende å tro at 70-80 prosent av de forberedelser og den treningen som gjøres er helt avgjørende for gode resultater i ringen. Så er det egentlig hundens iboende egenskaper som vises fram eller er det iherdig og målrettet trening som gir resultater? Jeg vil være fristet til å tro det siste.
Når en ser på enkelte hunderaser hvor en bruker flerfoldige timer på forberedelser, pelsstell og frisyre som jo i utgangspunktet sier ingenting om hundens egenskaper men er mer å regne som en misse konkurranse, hvor styling, frisyre mv. har helt avgjørende betydning., ja mange driver å steller og steller til hunden skal i ringer, de flyr rundt med børster å kammer i baklomma og fikser på de ekelte hårstrå at de ligger som de skal.
Det forteller meg veldig lite om arvelige egenskaper, om sykdommer eller lyter som kan tilføres nye generasjoner, men sier mye om jåleri og menneskelige ønsker, om stor butikk i sampoo, stayling utstyr mv. Selvfølgelig for en skjønnhetskonkurranse vil det ha betydning, men er hunden skapt for den type prioriteringer og fokusering? Mye av dette er også motepreget og tidsbetinget. Vi ser jo i dag hvor mindre og mindre hunder prioriteres og premieres for det.
Det siste vel jeg leste om på fronten, var at i USA kan en leie en hund for noen timer, for å kunne vise seg fram med hund. Jeg er veldig usikker på om dette har noe med hundehold å gjøre, og vi ser jo at mer og mer skal hunden tilpasses mennselige behov. De skal være pyntedokker, følge moter og vises fram med ulike klesplagg, møbler og eget innredet rom med alle de menneskelige fasiliteter som vi selv måtte omgies oss med.
Det er vel ikke rart at eksteriørutstillingene også preges av denne filosofien og prioriterer menneskelige ønsker og behov enn hva som er godt for hundens helse og velvære.
Helt annet fokus og prioriteringer?
Skal vi som oppdrettere og som ønsker å avle på gode hunder med gode egenskaper på hundens premisser, godta denne utviklingen. Skal vi skape falske forhåpninger og visjoner, eller stille oss kritiske spørsmål? Spørre oss om hva vil vi, hva vil vi oppnå og oppnår vi det vi ønsker med å ha et så enormt fokus på eksteriørutstillinger i framtiden, med de kriteriene som stadig tvinges fram, eller skal vi endre fokus og finne de spørsmålene vi egentlig ønsker svar på?
Stille helt andre krav som tilfredstiller og gir oss de svarene på om hvorvidt en hanhund eller tispe egner seg for oppdrett eller ikke. Hva vil vi med hunden, hva er vi ute etter, ønsker vi å få bukt med uheldig utvikling som går på bekostning av hundens helse og er hundeutstilingene det stedet som gir oss alle svarene, eller må vi søke etter dem helt andre steder?
2 kommentarer In " OPPDRETTERENS SAMVITTIGHET, DEL II: "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
oktober 6th 2007 at 7:47 am
Det fungerer slik at hundenes utseende bestemmer hvor mye penger en kan tjene på den i avl. Helse og gemytt ser ikke ut til å bety en skjit.
Jeg skaffet meg en balndingshund som er lett å oppdra, livlig, kjærlig og har en jernhelse. Hun er snart 7 år og har aldri vært til dyrlege for annet enn vaksiner.
Jeg har i ettertid tatt over en cocker spaniel som er to år. Denne rasen har konstant verkende og rennende øyne i tillegg til at luftveiene er trange, så det høres ut som om at det snorker konstant.
It`s all about the money!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 6th 2007 at 6:23 pm
Det dreier seg nok også om penger, selv om det ikke ideelt sett skulle ikke ha så stor betydning. Målet med utstilling, ideelt sett, er å få fram det beste i den enkelte hund, hva gjelder kroppens oppbygning, og utfra den standardbeskrivelse som er utarbeidet i utgangspunktet i det landet hvor hunderasen kommer i fra og videre godkjent Internasjonalt.
En del negative utviklingstrekk har en prøvd å få vekk som kan være gi rasen en dårlig utvikling, sies det. Utstilling og premiering av den type jeg innledningsvis er inne på er ikke det eneste en skal se på, og det dreier seg heller ikke om en medisinsk vurdering.
Derfor mener jeg en skal ikke vektlegge den for stor verdi, slik som det ofte virker at mange gjør dessverre. Det kan virke som om det er alfa og omega, og blir brukt som virkemiddel langt utover det som er realistisk å verdsette en bedømming slik den foregår i dag og har gjort i generasjoner.
Det er på ingen måte noen garati for at en veldig premiert hund skal gi gode og levedyktige avkom, og ikke videreføre eventuelle arvelige anlegg videre.
En må se på en rekke andre forhold og ta en helhetsvurdering, om en skal tenke i retning av å få bra hunder. Er redd for at altfor stort fokus på premiering kan skjule eller dekke over langt viktigere ting når det gjelder avl. Bli en sovepute og gi et feilaktig inntrykk og bilde av hunden i de ulike raser, oppdrettere av dem mv.
Det hevdes at en vektlegger gemytt og hele når det gjelder rasebeskrivelser og bedømming, men kan en virkelig utfra noen minutters bedømming lese alle trekk hos den enkelte hund som stilles ut? Selv om rasebeskrivelsen kanskje gir et bilde av en god hund utfra helsemessige sider, utseende messig og med tanke på gemytt, så er det ikke sikkert at bedømmingen og vurderingen vil kunne være g o d nok som attest for at det dreier seg om en bra eller god hund, utfra rasebeskrivelsen?
Jeg tror at langt lengre observasjon må til for å kunne gi en relevant bedømming, som går over tid og ikke skjer der og da, noen formiddagstimer på en hektisk utstilling og hvor flerfoldige hunder skal bedømmes av en og samme dommer.
De kan nok se en god del, og vurdere utfra det, men er det holdbart? Tja, jeg er veldig usikker på akkurat det. Enda mer usikker blir jeg når jeg ser x-antall bedømminger under ett, da kan en lure på om det er den ene og samme hunden som er blitt vurdert!
Det er noen trekk og ikke minst plager som preger enkelte raser mer enn andre, mens andre raser kan være som din blandingshund, mens en annen kan ha daglige plager fordi det ligger til rasen. Slik som rennende øyne, trange luftveier, snorking og så videre. Det krever ofte langt mer stell og oppfølging, men en del er noe en må bare leve med, når det gjelder hunden. Noen raser er slik at de må renses ofte i ører, rundt øyene og andre steder, mens andre igjen ikke har slike plager i det hele tatt.
Noen krever mindre pelsstell enn andre, med andre ord veldig mange ting en må ta opp til vurdering ved valg av hund. Derfor er det viktig at oppdretter av den enkelte rase gir informasjon om den rasen de har, når det gjelder daglig pleie, problemer og så videre. Ikke overlater alt til den nye eieren som kanskje kjenner lite til akkurat den rasen, men kanskje en helt annen rase om noen raser i det hele tatt når det gjelder hunder…
Mvh
Valerius
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende