David Ogilvy hadde et bilde i sin bok "Ogilvy On Advertising" – på norsk "Ogilvy om reklame", Dreyers Forlag A/S, 1984, s. 118, hvor der sitter en eldre mann i en kontorstol og spør "I don’t know who you are.", og fortsetter med å fortelle at han ikke kjenner ditt firma, eller firmaets produkter, hva firmaet står for og så videre..
På samme måten kan jeg også spørre lokalpolitikerne i min kommune – Nord-Odal, jeg vet ikke hvem du er? Om dine politiske oppfatninger og meninger, om dine resultater politisk, eller om du er en aktiv eller passiv politiker…
Du er for meg et uskrevet blad, med mange blanke sider. Hvordan skal jeg da kunne gi deg min stemme, når jeg i utgangspuktet ikke kjenner deg?
Selv har jeg – en god del år tilbake – erfaring som politisk aktiv i lokalpolitkken og møtte ulike politikere. Det som slo meg at det var stor forskjell på dem, hvordan de jobbet og hvordan de var på avgjørende møter. Noen var aktive, taleføre og hadde mange ideer og tanker om hva som var til beste for kommuen, de deltok i partiets organer, og de jobbet videre fram med sin politikk i kommunestyre eller i ulike utvalg.
Andre igjen, var den passive politiker – de som mer eller mindre var listefyll – og som var minimalt engasjert, aldri brukte tid på å sette seg inn i saksdokumentene eller engasjerte seg aktivt i partiet. Satt tause på møtene og visste kun stemmetegn, ofte uten grunnleggende forberedelser eller innsikt i partiets eller egne holdinger og meninger.
Derfor, er det v i k t i g for meg å ha en formening om hvordan d u , personlig er som politiker er du av den første kategorien eller den siste?
Det er for meg det viktigste, i tillegg til hva du står for, rent politisk, da, som mer eller mindre samsvarer med hva jeg synes er viktig for kommunen…
Ingen kommentarer In " Du som er politiker, men jeg vet ikke hvem du er? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 23rd 2007 at 12:39 pm
Det er ikke så mange kommuner i Hedmark som har benyttet anledingen til å komme på banen når det gjelder VG’s tilbud om egne blogger for lokalpolitikere.
Så langt jeg kan se i dag, så er det kommunene Eidskog, Kongsvinger, Elverum, Løten, Ringsaker, Stange og Åmot som har til nå benyttet seg av tilbudet.
Av 22 kommuner er det 7 kommuner som har blitt fristet til tilbudet. Nå er det jo slik at VG er en riksdekkende avis, og ikke alle leser VG, om det er et stort antall som gjør det.
Hvor mange som leser VG via Internett er kanskje enda større enn hva gjelder papir utgaven.
Ser at noen av fylkesparitene inviterer til dialog med sine velgere, men heller ikke her er aktiviteten spesiell høy. Ikke har alle partier lagt ut bilde av sine lokalpolitiske kandidater, men vært mer sparsommelige og kun langt ut bilde av førstekandidaten.
Det står heller ikke mye å lese om den enkelte politiker. En kan spørre seg om er det ikke interesant for oss velgere å bli kjent med den enkelte politiker?
Som person, som politiker og ikke minst hva som gjør at de har valgt å sette seg opp på en valgliste? Det er jo av stor betydning for oss som skal ta avgjørelsen om vi skal stemme på vedkommende eller ikke.
I lokalpolitikken er nok ikke de politiske partienes program så markante, som i rikspolitikken. Det er i langt større grad de personlige egenskapene som er av større betydning. Ikke minst hvordan en evner til samarbeide for å kunne oppnå de beste løsningene for innbyggerne i kommunen.
Vi ser jo derfor ofte, at det danner seg grupperinger på tvers av riksdekkende, politiske motsetninger og i noen tilfeller danner det seg egne parti grupperiner på tvers av tradisjonelle partilinjer. Dette ikke minst for å fremme særinteresser eller å få gjennomslag for det de ikke greide gjennom de tradisjonelle partiene.
Disse utbryterne er ofte et langt mer ukjent blad og i langt større grad skulle benytte seg av moderne kanaler – slik som Internett til å fremme sin politikk.
Uansett så er det betenkelig at så få politikere – tydeligvis – ikke tør la seg profilere via Internett og media forøvrig.
Vel, det blir spennende å se om flere bryter den mentale barriere å gjør seg langt mer synlig og ikke bare blir stående som et mer eller mindre, ukjent navn på en liste.
Mvh
Valerius Hildonen-Nilsen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende